Canon EOS 70D

Rent umiddelbart ligner det nye 70D på for-gjengerne, men under overflaten inneholder det revolusjonerende ny sensorteknologi. For å gjøre en lang historie kort er hver eneste piksel delt opp i to fotodioder, og med dem kan
Canon lage en form for fasedetekterende autofokus direkte på bildebrikken. Det betyr raskere og mer effektiv autofokus når man bruker skjermen som søker ved live view. Dual Pixel-teknologien, som den heter, er ikke helt på nivå med den klassiske fasedetekterende autofokusen, men med live view er fokushastigheten den
suverent beste vi har sett fra et speilrefleks. Dual Pixel er altså en milepæl innen DSLR, og nå er selv de beste systemkameraene truet, selv om f.eks. Sony NEX-7 fortsatt fokuserer litt raskere. Man får selvfølgelig også glede av den raske fokushastigheten ved videoopptak.
Den klassiske autofokusen er også betydelig forbedret i 70D. AF-sensoren er hentet fra actionkameraet 7D og måler i 19 punkter, mens 60D bare måler i ni. Som noe nytt er fokuspunktene delt opp i grupper som på 5D Mark III, og velges med en ny knapp bak utløserknappen. Det tar litt tid å venne seg til, men er utrolig
effektivt når man bare har lært seg systemet.

Klassens beste på støy

Vi fikk det aller første EOS 70D som kom til landet, og det var ikke en endelig produksjonsmodell, så Canon tok forbehold om bildekvaliteten. Det trengte de slett ikke å gjøre, for den er god nok til at selv en krevende entusiast vil nikke anerkjennende.
Detalj- og fargegjengivelse er flott, men man må likevel passe på eksponeringskompensasjonen for å få perfekte bilder. Eksponeringen går i beste Canon-stil for å bevare høylysene i bildet, og aksepterer på den annen side at mellomtonene i enkelte motiver blir litt mørke. Korn er under glimrende kontroll, og man kan trygt velge høy ISO helt opp til 25 600 for å sikre en passe kort lukkertid ved f.eks. sport. Bildestøyen er nemlig klassens laveste.
Videoopptak blir tilsvarende flotte, og den nye autofokusen her er et kjempefremskritt, da det raskt stilles skarpt. Den innebygde mikrofonen er følsom for vindstøy. Det er mikro­foninngang her, og lydstyrken kan innstilles manuelt, men det er ikke inngang til hodetelefoner.
70D har fått innebygd samme wi-fi-funksjon som 6D. På få minutter fikk vi systemet opp å gå, så vi kunne fjernstyre kameraet fra en iPhone med god hjelp fra den grundige, norske manualen. Canon EOS Remote app er likevel forholdsvis primitiv. Man kan utløse kameraet, flytte autofokus og justere ISO og eksponeringskompensasjon, men ikke mer. Man ser selvsagt live view fra kameraet på telefonskjermen.
Når innstilling av f.eks. wi-fi går så fort, henger dette også sammen med at 70D har en høyst velfungerende berøringsfølsom skjerm. Det er til en stor hjelp at man kan bla mellom bildene på skjermen og zoome inn og ut ved visning, ved å spre og samle to fingre på skjermen. Skjermen er hengslet i siden og kan enkelt
vippes og vris i alle retninger.
70D er alt i alt et betraktelig bedre kamera enn lillebror 700D, og det spiller helt opp med sin
erkerival, Nikon D7100. Nikon har større skjerm og oppløsning samt flere fokuspunkter, mens Canon til gjengjeld har en fleksibel skjerm, bedre autofokus under video og innebygd wi-fi. Begge tar uansett glimrende bilder.

Prisen et handicap

På enkelte punkter skuffer det nye Canon oss. Kameraet er fint tettet mot støv og fukt, men da det ikke kommer med et værbestandig kitobjektiv, hjelper ikke det så mye. I tillegg er det overraskende at Canons funksjon til korrigering av objektivfeil fortsatt ikke retter fortegning. Det er det ellers behov for med de to kitobjektivene. Det er også problemer med prisen. Mens vi testet, var 70D dyrere enn både EOS 7D og Nikon D7100, og det holder ikke. Derfor forventer vi også et prisfall når nyhetens interesse har lagt seg. Det vil i så fall gjøre 70D til det mest attraktive speilreflekskameraet i mellomklassen.

Conclusion