Canon EOS M3

Dette nye systemkameraet er ganske enkelt betraktelig bedre enn forgjengeren, EOS M. Når du tar det opp første gang, ligger det langt bedre mellom hendene, tross sin lave vekt og beskjedne størrelse. M3 har nemlig fått det håndgrepet på forsiden som forgjengerne manglet. Kameraet virker også mer seriøst, med de tre innstillingshjulene på toppen. Det er ett til valg av automatikk, en glimrende eksponeringskompensasjon, og et hjul rundt utløseren, som skifter funksjon alt etter kamerainnstillingen. Du kan innstille kameraet med knappene alene, men vi foretrekker det høyst velfungerende brukersnittet på den berøringsfølsomme skjermen, som kameraet har til felles med EOS 100D.
Når du utnytter at M3 er et systemkamera, og bygger det ut med noe av det mulige tilbehøret, våkner det for alvor til live. Det gjelder ikke minst hvis du investerer i den elektroniske søkeren, men også et par ekstra objektiver utvider mulighetene. Alt tilbehøret er kompakt og ligger i en fornuftig prisklasse. M3 er dessuten fullt kompatibelt med Canons blitssystem. Det første EOS M var beryktet for den langsomme autofokusen. Det er det tatt hånd om nå. M3 har 49 fokuspunkter, og på kortere brennvidder er kameraet raskt i fokus. Vi måtte selvsagt også prøve autofokusen på bevegelige motiver med EF-M 55-200mm. Til det er det bare én ting å si: Ikke gjør det. EOS M3 er fint til rolige motiver, men ikke bevegelige motiver på lange brennvidder.
Den forbedrede oppløsningen på 24,0 megapiksler gir M3 en fin detaljgjengivelse. Eksponeringen er ganske sikker, og fargegjengivelsen er tiltalende.

Korn er fint under kontroll til og med ISO 6400. ISO 12 800 kan alltids gå, og vil du høyere opp, kan ISO 25 600, som kalles H, aktiveres i menyen. Her er kornstrukturen tydelig. Også video er flott med nydelige farger og sikker eksponering. Her er autofokus fra STM-objektivene på nivå med de beste. Dessverre kan Full HD bare tas opp ved 25 bilder per sekund. Vil du opp i 50 for å få flere detaljer i motiver i bevegelse, går du ned i en oppløsning på 1280 x 720 piksler. Fujifilm, Panasonic og Sony ekspederer Full HD med opptil 60 bilder per sekund. For de fleste vil det vesentlige allikevel være at detaljgjengivelsen er forbedret, uten at det har gått ut over bildekvaliteten for øvrig i forhold til EOS M.
Sensoren er ny, men litt overraskende ble den ikke av Dual Pixel-typen, som ellers gir raskere autofokus. Topphastigheten er ikke økt, men derimot redusert fra 4,6 bilder per sekund til 4,2. Det forundrer oss at Canon fortsatt ikke tilbyr en automatisk panoramafunksjon. Det er faktisk bare fire objektiver å velge imellom, så vi kunne gjerne ha ønsket oss en 16 mm F1.7, en 18-135 mm og hvorfor ikke et par flotte, lyssterke L-objektiver, som f.eks. 55mm F1.2? Vi krysser fingrene for at Canon har planer om å introdusere disse. Inntil da kan du heldigvis få EF-EOS M-adapteren til under 1000 kroner, som gjør det mulig å sette de store EF- og EF-S-speilrefleksobjektivene på det lille kameraet.
Huset selges ikke alene, så prisen gjelder kamera med optikk på 18-55 mm. Ikke overraskende ligger EOS M3 prismessig tett opptil det tilsvarende Nikon 1 V3. De to må selges på merkene, for Fujifilm, Olympus, Panasonic og Sony tilbyr like gode eller bedre kameraer til en vesentlig lavere pris, og de støttes opp av et langt større tilbehørsprogram enn EOS M3. Det begrensede tilbehøret er uansett ikke nødvendigvis et problem, hvis man betrakter EOS M-serien som lettbetjente kvalitetskameraer til familiefotografen som gjerne vil ha flotte bilder og god video, men holde det tekniske på et minimum. For å bli et fullblods kamerasystem til entusiasten, må særlig autofokus forbedres betraktelig, kameraet må komme i en versjon med innebygd søker, og objektivutvalget må opp på nivå med Olympus og Panasonic. Men med M3 har Canon tatt et viktig skritt i riktig retning.

Conclusion