Canon PowerShot G7 X Mark II

Canon PowerShot G7 X Mark II er det nyeste skuddet på G-stammen. Kameraet er utstyrt med den nyeste bildeprosessoren, DIGIC 7. Dermed burde det være full gass på alt, og det er det for så vidt også. G7 X Mark II leverer en oppløsning på 20,0 megapiksler, og hver enkelt raw-fil i 14-bit tar omkring 35 megabyte med lagring. Det betyr at en god mengde info må klemmes gjennom flaskehalsen på meget kort tid, hvis man eksempelvis knipser serier på åtte bilder pr. sekund. Det klarer imidlertid kameraet helt fint. Bufferen begynner å hoste og harke litt først når man er oppe på rundt 24 bilder i strekk, og det er ærlig talt imponerende. Det er brukbart, og sannsynligvis også savnet, av en del fotografer som ønsker et raskt og effektivt ekstrakamera.
Det er heller ikke mye å utsette på bildekvaliteten. Lysmåleren er treffsikker, og den automatiske hvitbalansen gir rene farger, der hvitt er hvitt. Detaljer gjengis pent i både høylys og skygger. Det gir veldig gode muligheter for å redigere bildene. Støy blir først problematisk omkring ISO 3200, men selv helt oppe på ISO 6400 er kvaliteten fin.
Man kunne kanskje ønsket seg et litt større brennviddeområde, men det er nok en grunn til at Canon nok en gang benytter seg av dette zoomobjektivet på 24–100 mm. Det er lyssterkt og tegner flott og skarpt gjennom hele brennviddeområdet. Det er bare en anelse vignettering og kromatisk aberrasjon å spore på den lengste brennvidden.

Med en splitter ny CMOS-sensor og DIGIC 7-bildeprosessor kan man undre seg over at det ikke er åpnet for å filme i 4K, og man må altså nøye seg med Full HD. På den andre siden appellerer G7 X Mark II nok i høyere grad til stillbildefotografer enn til videofotografer, så den detaljen er neppe avgjørende.
Batterikapasiteten er på nivå med mange andre kameraer i denne kategorien. Det vil altså si at det kan lønne seg å investere i et ekstra batteri med én gang. Man får nemlig ikke mye mer enn knappe 265 eksponeringer fra én enkelt opplading.
Forgjengeren G7 X var ikke like ergonomisk som G7 X Mark II. Sistnevnte har fått et gummibelagt fingergrep foran. Dette gir et bedre grep, særlig hvis man har store hender. Det øverste innstillingshjulet kan være litt vanskelig å få skikkelig tak på hvis man har fuktige fingre. Imidlertid sitter alle knappene logisk plassert, og hvis man kjenner G-serien fra før er det å holde kameraet litt som å håndhilse på en gammel venn, .
Kontrollringen rundt objektivet kan stilles inn til å kjøre trinnløst eller i små hakk. Det gjør mange opptak mye enklere. Dessverre er ikke kameraet utstyrt med en optisk søker. Det hadde gjort det enklere å se motiver i sterkt solskinn.

Conclusion