Fujifilm X-Pro2

Fujifilm X-Pro2 skiller seg ut fra alle andre kameraer på markedet. Det er fylt med sjel og er et systemkamera fullt integrert i Fujifilms X-system, hvor kameraet er den nye toppmodellen.
Kameraet har en enestående hybridsøker – altså en kombinert optisk og elektronisk søker. Konstruksjonen virker fornuftig. Med et vipp på den Leica-inspirerte armen på kamerafronten veksler man mellom en elektronisk søker, som viser bildet slik det blir, komplett med valgt eksponering, hvitbalanse og farger, eller en optisk søker hvor man ser bildet live med diverse data, som på speilrefleks.
X-Pro2 fås kun i svart. Det er tettet mot fukt på 61 steder, og det betyr at man kan bruke det i moderat regnvær, som man kjenner til fra mange speilreflekser. X-Pro2 har wi-fi og kan filme Full HD-
video. Det ligger godt mellom hendene takket være et nytt håndgrep i front. Eksponeringen styres på et lukkertidshjul og med blenderringen på XF-objektivene. Det er en autoinnstilling begge steder. En velfungerende eksponeringskompensasjon ligger under høyre tommelfinger. Skjermen på 3,0 tommer viser bildet korrekt, men kan ikke vippes. Det er kommet til en smart joystick, som er kjempegod hjelp for å plassere fokuspunktet manuelt og navigere i menyen.
Man kan velge mellom 77 eller 273 autofokuspunkter. Eksponeringen er sikker, og hvitbalansen treffer fargene godt. Korn er særdeles godt under kontroll hele veien opp til ISO 51 200. Både detaljgjengivelsen og skarpheten er et full-frame-kamera verdig og et synlig steg opp i forhold til forgjengeren X-Pro1
samt X-T1.

Har man hittil kun sett kameraet på bilder, overrasker X-Pro2 ved å være merkbart større og tyngre enn X-T1. Til gjengjeld er det mindre og lettere enn et speilreflekskamera, som D7200. Du må sette av god tid i kalenderen for å lære kameraets mange funksjoner å kjenne og å finne de brukerinnstillingene som matcher smaken din best. Kameraets reaksjonstider er fine, og avtrykket er deilig presist. Likevel er det langsomt å arbeide med. Både på grunn av den omfangsrike menyen, men også fordi risikoen for feilinnstilling er større, siden det ikke er lås på Fujifilms blenderring. Fujifilms billige XC-objektiver har ingen blenderring i det hele tatt, men de er heller ikke relevante valg for et toppklasse-kamera som dette.

Efter CIPA-standarden kan kameraet ta 350 bilder på én oppladning, og vi kom faktisk opp i over 360. Under strømstyring i menyen kan man velge høy ytelse. Det vil si at kameraet overfører maksimalt med ressurser til autofokus med et moderat tap av batteriholdbarhet som følge. Hvor mye du mister avhenger av hvordan du bruker kameraet. Vi ville stilt inn kameraet til høy ytelse og kjøpe et ekstra batteri om nødvendig.

En vesentlig funksjon er filmsimulering, som tilsvarer andre kameraers Picture Style etc. I beste retrostil er Fujifilms innstillinger oppkalt etter firmaets gamle diasfilm. Velvia står eksempelvis for maksimal skarphet og fargemetning. Mange filmer er kommet til, og på X-Pro2 er Acros en ny svart-hvitt-innstilling. Neopan Acros er Fujifilms ekstra finkornede, langsomme svart-hvitt-film.

Er så X-Pro2 verdt pengene? Både når det gjelder pris og bildekvalitet ligger kameraet på nivå med et godt full-frame-kamera, som Nikon D750, som er et bedre valg for sport og action. Selv har Fujifilm avvist å ha full-frame-planer. Til gjengjeld er X-Pro2 mindre og lettere og langt lekrere i design og finish enn et speilreflekskamera. X-T1 koster bare to tredjedeler av X-Pro2. Det er enda mindre og lettere og autofokusen er rask og presis. Her gir de 16,0 megapikslene bildekvalitet som er rikelig til de fleste formål, men ligger en klasse under X-Pro2, når det gjelder detaljgjengivelse.

Muligens avhenger valget til syvende og sist av av om du liker designen og konseptet, gjerne vil eie toppmodellen, og om du forventer at du kommer til å utnytte de mulighetene som ligger i den forbedrede oppløsningen og avanserte hybridsøkeren.

Conclusion