Fujifilm X-T2

overrasket oss med at de beste forbedringene lå der vi ikke hadde forventet dem. Bildekvaliteten er virkelig god, og autofokusen er rask
– akkurat som forventet. Sensoren er den samme som i toppmodellen X-Pro2, og det gir X-T2 en oppløsning på 24,0 megapiksler. Det sender kameraet opp i omgangskretsen til de beste i klassen. Det gir litt flere detaljer enn på forgjengeren, X-T1. På ISO 51 200 leverte kameraet bildekvalitet på nivå med det aller beste vi har sett. Fujifilm har også forbedret autofokusfunksjonen, og ved åtte bilder i sekundet av en bil som kjørte mot kameraet i 80 km/t ble nesten alle skarpe. Det er nesten like bra som tilsvarende speilreflekskameraer. I tillegg til den gode bildekvaliteten var det noe helt annet som gjorde at vi ble skikkelig
gode venner med X-T2.
Det har nemlig kommet et liten styre-
spak på baksiden av kameraet, og den gjør det enkelt og kjapt å plassere autofokuspunktet manuelt, nesten helt ut til bildekanten. Dessuten brukes styrespaken for å bla mellom bilder, og man bruker den for å navigere seg rundt i menyen. Den er forøvrig også forbedret. På minussiden har vi noen litt merkelige løsninger her og der. F.eks. må man av og til inn i menyen for å gjøre noe som burde sitte på knapper, og blitsen er løs og svært liten og svak. X-T2 er imidlertid et virkelig lekkert kamera å ha mellom hendene. Retrodesignen er gjennomført, og bare gleden av å jobbe med et så tiltalende kamera, kombinert med den gode bildekvaliteten, har bidratt til å på få år gjøre Fujifilm til et av de mest anerkjente kameramerkene.

Du må være oppmerksom på at kameraet ikke er så kjapt å jobbe med som f.eks. Canon EOS 7D Mark II, som koster omtrent det samme. For de aller fleste typer motiver går det imidlertid fint, og kameraet er en fornøyelse å ha med over skulderen.
At kameraet ikke er så raskt å jobbe med skyldes blant annet at det ikke er fullt så enkelt å stille f.eks. lukkertid mens kameraet holdes foran øyet. I tillegg kommer risikoen for betjeningsfeil, for de beste XF-objektivene har ikke lås på blenderringen, så de kan hoppe ut av Auto-innstillingen ved et uhell.
Ellers kjører kameraet fort nok. Åtte bilder pr. sekund er en respektabel topphastighet, og skaffer du deg batterigrepet VPB-XT2 til 3245 kroner, kan du programmere topphastigheten til opptil 14 bilder i sekundet med elektronisk lukker i kameramenyen.
Noen av X-T1 sine mer eksentriske detaljer er imidlertid fortsatt til stede i X-T2, som f.eks. hvis du må inn i menyen og definere om det øverste punktet på ISO-hjulet skal være 25 600 eller 51 200. Hvorfor ikke gjøre som alle andre og gi de to verdiene hvert sitt punkt? Søkeren har samme store størrelse og oppløsning som før, men en annen layout. Den er faktisk blitt begrenset litt, for f.eks. den viktige eksponeringsskalaen er gjort litt mindre og lagt opp i venstre side av bildet. Kameraet har wi-fi, men ikke gps. Den bittelille og løse blitsen med et ledetall på åtte som følger med et kamerahus til 16 998 kroner er i underkant. Hvis du skal bruke blits, så kjøp en bedre i Fujifilms gode sortiment. Det eneste fine man kan si om den medfølgende blitsen er at den kan fjernstyre en annen blits trådløst.

Conclusion