FUJIFILM X-T20

FUJIFILM X-T20 leverer fremragende bildekvalitet, både ved stillbilder og 4K-
video. På bildesiden imponerer kameraet med fin detaljgjengivelse, glimrende farger og sikker kontraststyring. Bildene er fullt brukbare på opptil ISO 25 600. Maksimum på 51 200 er også på høyde med de beste konkurrentene, men her sluker støyreduksjonen så mange smådetaljer at man må bruke denne innstillingen med omhu. Det er ikke så rart at bildekvaliteten er god. X-T20 har nemlig nøyaktig samme bildebrikke på 24,0 megapiksler og samme bildebrikke som den som sitter i toppmodellen X-T2. Også autofokusenheten i X-T20 er tatt fra storebror, og fokussikkerheten og fokushastigheten er blant de beste vi noensinne har sett fra et systemkamera. Fokus holder lett følge med motiver i bevegelse – til og med da vi byttet til Fujifilms 100–400 mm-objektiv. Men vi savner en styrespak for å
plassere fokuspunkter manuelt.
X-T20 tar opptil åtte bilder i sekundet med kontinuerlig autofokus. Med kraftig tele gir kameraets autofokus speil-
reflekskameraene kamp til streken når det gjelder hastighet og presisjon.
Designmessig er nok X-T20 det mest gjennomførte kameraet på retromarkedet. Det har ikke et programhjul. I stedet stiller man lukkertiden på et eget hjul og blenderen på objektivet. Noen els­ker det, andre lever med det. X-T20 er bedre enn X-T2 på tre punkter. Det har innebygd blits, man kan velge maks ISO 51 200 direkte og må ikke inn i menyen slik som på storebror for å komme over ISO 25 600. Det er også en knapp for helautomatikk for de som ikke vil fikle med tid og blenderåpning.

Det er innstillingshjul på både for- og baksiden av kameraet. Hjulet til venstre oppå kameraet gjør litt av hvert. Her velger du framføring, panoramaopptak, bracketing, video mm. Vi hadde heller sett et innstillingshjul for ISO-verdi, som på X-T2, siden det ikke er noen direkteinnstilling av det. Et ganske lite håndgrep foran gjør at man ikke får et skikkelig godt grep rundt kameraet, og absolutt ikke når man setter store objektiver på kameraet. Man stikker inn minnekortet i bunnen av kameraet. Man kan altså ikke ta det ut mens kameraet står på stativ.
Søkeren er god med en oppløsning på hele 2,3 millioner punkter. Skjermen er på tre tommer og kan vippe fra loddrett opp til 45 grader ned. Den er berøringsfølsom, så man kan fokusere og utløse kameraet ved å peke på skjermen. Både skjermen og søkeren viser lys og farge slik de blir.
Q-knappen er en sentral knapp for å stille kameraet. Her er det snarveier til de mest brukte innstillingene, som ISO-verdi, hvitbalanse, kontrast og mye mer – inkludert filmsimulering. En del av Fujifilms retrodesign er at man kan velge å få motivet filtrert til å matche Fujifilms gamle lysbilder, som Provia, den skarpe og fargemettede Velvia, den duse portrettfilmen Astia og svart-hvitt-filmen Acros.
Batteriholdbarheten er fin, med 350 bilder pr. lading. Kameraet bruker samme W126-batteri som forgjengeren X-T10 og de fleste andre X-kameraer.
Til tross for sitt 70-tallsutseende er ikke kameraet mer gammeldags enn at det har innebygd Wi-Fi. Dessuten har Fujifilm, etter en forsiktig begynnelse, kjørt på med videofunksjonalitet. Som et av de eneste kameraene i klassen kan X-T20 filme nydelig 4K-video hvis du legger inn et UHS-1-kompatibelt kort i kameraets eneste SD-kortholder.
X-T20 fås i sølv eller svart, og det erstatter X-T10, som allerede er utgått. Den gode karakteren skyldes den fine bildekvaliteten, autofokus samt prisen, som bare blir enda mer attraktiv hvis du velger settet med Fujifilms XC 16–50 mm II til en merkostnad på bare 1000 kroner.

Conclusion