Fujifilm X20

Fujifilm har ledet an i relanseringen av kompaktkameraet, som nå er blitt langt mer
avansert. Som på produsentens andre modeller aktiverer man kameraet ved å vri objektivet mot høyre fra off-innstillingen. Deretter kjører objektivet frem, kameraet slår seg på og er klar til bruk. Det er en knapp til innstilling av hvit-
balansen, og funksjonsknappen til høyre for utløseren kan man programmere til å styre ISO.
X20 ligger godt mellom hendene, ikke minst takket være et kraftig fremspring i gummi under høyre tommelfinger. Et kraftigere håndgrep på kamerafronten ville ha gjort ergonomien helt perfekt. Innstillingshjul og -knapper sitter slik til at man enkelt kan betjene dem, også mens man har kameraet til øyet. De går stramt nok til at de ikke forskyver seg i kampens hete, og de fire knappene på venstre side av skjermen medvirker til at man som speilrefleksfotograf straks føler seg hjemme.
Autofokus er god og sikker, og fokuspunktene kan legges i nesten hele bildeflaten. På fronten sitter det en smart knapp som gjør det både enkelt og raskt å skifte mellom kontinuerlig, enkel eller manuell fokus.

Skarpe bilder

Man får klassens suverent beste gjennomsikts-søker. Vanligvis bruker man bare en slik søker når det er vanskelig å se skjermen på grunn av sola, men her bruker man den fordi den er stor, klar og tydelig. Man kan se data som automatikk, blender, lukkertid og låst fokus, noe som er en av forbedringene i forhold til X10. Søkeren har den ekstra fordelen at den gir litt skarpere bilder, da man kan støtte kameraet mot ansiktet i stedet for å holde det frem.
Skarpheten styrkes ytterligere av at X20, i motsetning til det dyrere X100S, har bildestabilisering i objektivet. Fujifilm har satset sterkt og riktig på søkeren. Derimot er skjermen på det jevne. 2,8 tommer på et tross alt ganske stort kamera imponerer ikke, og skjermen kan ikke engang vippes. Et annet punkt hvor det er spart, er tilkoblinger. Det er usb, hdmi og mulighet for å skru på en mekanisk trådutløser, men det mangler inngang til mikrofon.
Man får en liten innebygd pop opp-blits, som rekker maksimalt syv meter. Er ikke det nok, har Fujifilm to eksterne blitser med ledetall 20 og 40 til blitsskoen. I avdelingen for ekstrautstyr finner vi også noe ganske uhørt i denne klassen, nemlig en flott, men liten motlysblender. Vi fant den til 449 kroner.

Har supermakro

Den manuelle zoomfunksjonen er langt raskere og mer presis å jobbe med enn en tradisjonell motorzoom, der det kan være vanskelig å treffe mellominnstillingene. Zoomområdet er ikke stort, men brukbart. Det er makro, og til og med supermakro, med en nærgrense helt nede på tre cm på 28 mm-innstilling. Skarpheten er svært god i bildesentrum opp til F8.0. Hjørnene er litt bløte på full blender, mens hele bildet står flott på F5.6. Minste blender er F11, og den er god på 28 mm-innstillingen, men uskarp fra 50 mm og opp.
Eksponeringen er på nivå med konkurrentene. Det vil i praksis si at den er god, men at det må arbeides med eksponeringskompensasjonen for å få krevende motiver optimalt eksponert. Kontrast og fargemetning er beskjedne, men de kan justeres i menyen til å bli akkurat som man vil ha dem, og man kan lagre to brukervalgte oppsett, så man kan ha én til f.eks. portrett og én mer skarp og mettet til landskapsbilder. Et nytt X-trans-filter over sensoren ga ikke de store forskjellene i forhold til X10. Fargene kan også innstilles på f.eks. Provia og Velvia, som matcher Fujis gamle diasfilmer.
Bildestøy var forgjengeren X10’s svakeste punkt, og X20 er dessverre ikke stort bedre. Fra ISO 6400 ser det ille ut, da støyfjerneren også tar hardt i. Video kan tas opp til Full HD med 60 bilder i sekundet og ned til 320 x 112 piksler med hele 250 bilder per sekund. Bilde- og lyd-kvaliteten er likevel på det jevne. Skal du ta opp mye video, er du nok langt bedre tjent med et kamera som har motorzoom.

Conclusion