Leica V-Lux 5

Man må legge godt merke til Leica-­ikonet på fronten for å huske at dette er et Leica-kamera. Det er ­nemlig bare en liten endring i skrifttypen på ­kamerainnstillingene, ­andre farger i ­menyen og integrerte hasper for skulderreimen som skiller V-Lux fra kameraet Panasonic Lumix DC FZ1000 II.

Som tvillingen sin er dette et utmerket zoomkamera med en 1”-­bildebrikke på 20,0 megapiksler. Det har et ­lyssterkt zoomobjektiv på F2.8–4.0 og 16x ­optisk zoom som tilsvarer 25–400 mm. ­Kamerasøkeren på 2,4 millioner punkter er stor og klar, og søkeren og skjermen viser bildene troverdig når det gjelder både eksponering og farger. Til å være et kamera i denne klassen reagerer autofokus raskt og nøyaktig. Bildekvaliteten er veldig god, men til prisen kunne skarpheten ha vært bedre. Støyen er plagsom fra ISO 6400, noe som er vanlig for klassen. Vi liker godt at hele sju programmerbare funksjonsknapper gjør at man får raskt tilgang til for eksempel fokusinnstillinger eller eksponeringskompensasjon etter eget forgodtbefinnende. Som på Panasonics modell må man venne seg til høylytt snurring fra kameraets bildestabilisering når det er skrudd på. Det følger med en god solblender, men dessverre ingen lader, da du lader batteriet direkte via en gammeldags USB 2.0-kontakt. Det gjør det kronglete å lade flere batterier til lange fototurer.

Da vi testet Leica V-Lux 5, kostet det tilsvarende kameraet fra Panasonic ­omkring halvparten. Derfor er det gode penger å spare på å velge den andre tvillingen – hvis du klarer deg uten den spesielle Leica-følelsen.

g.

Conclusion