Leica X Vario

Det som ved første øyekast ligner på et Leica X2 med zoomobjektiv, er i virkeligheten noe annet og langt mer. For første gang i et Leica som er Made in Germany, får man nå kombinasjonen av en optisk zoom, som tilsvarer 28-70 mm, en lcd-skjerm på 3,0 tommer samt mulighet for
videoopptak i Full HD. Leica har dermed rett og slett blitt helt moderne. Det er heldigvis skjedd uten at den umiskjennelige Leica-følelsen er satt til side. Faktisk ligger X Vario designmessig nærmere de legendariske M-kameraene enn de to tidligere X-modellene. Det skyldes at kameraets overside nå er helt rett. På Leica X2 stikker nemlig blitssko og knapper opp. Her får man en fast brennvidde på 24 mm, og modellen fortsetter i handelen til 12 995 kroner. Selv om X-modellene ligner hverandre designmessig, er X Vario større i alle retninger og veier med sine 680 gram nesten det dobbelte av forgjengerne og ligger bedre mellom hendene. Ergonomien ville likevel vært enda bedre hvis det var et håndgrep på kameraet.

Oppå kameraet kan man innstille lukkertid og blender. Setter man begge på A, innstiller man blender og lukkertid automatisk. For å oppnå lukkertids- eller blenderprioritet under fotografering må man innstille det ene hjulet manuelt og la det andre bli på A.

Godt egnet til reportasje

Hjulene går passe stramt og flytter seg ikke utilsiktet. Det er separate utløsere til foto og video. Man slår på kameraet under utløserknappen, og her velger man samtidig om man vil ta enkeltbilder eller knipse kontinuerlig med fem bilder i sekundet, som er fint til reportasjebilder.

I motsetning til de tidligere X-modellene kjører ikke optikken ut og inn når kameraet slås på og av. Bruker man fokusringen, får man et forstørret bilde av bildesentrum, så man lett kan stille helt skarpt. Man kan også fint stole på den raske og presise autofokusen. Det gjøres ved å innstille fokusringen til AF. Kameraet har sin egen logikk, og når man har det mellom hendene, er det raskt og nøyaktig å arbeide med. Allikevel er menyen nærmest antikk og fortsatt ikke oversatt til norsk, og det er ergerlig. Man må være oppmerksom på at skjermen viser bildet litt lysere enn det blir. I begynnelsen kom vi derfor til å bruke eksponeringskompensa-
sjonen for mye i flere tilfeller.

Støymåling ga et usedvanlig resultat. Da vi målte støyen på ISO 100, viste kameraet 0,78, som er den laveste målingen vi noen gang har sett. På høy ISO ryker X Vario til gjengjeld til topps. Det er høyst uvanlig, men gir god mening for entusiasten. Forklaringen er at Leica nærmest ikke har noen støyreduksjon. Det betyr at mange bildedetaljer beholdes intakte på høy ISO. Med litt bildebehandling kan man fjerne støyen i ensartede flater og dermed bevare detaljene andre steder. På den måten får man et bilde som ofte er langt bedre enn det ville ha blitt hvis det var blitt støyredusert i kameraet. Når man har kjøpt og registrert kameraet, får man en lenke, slik at man kan laste ned en gratis fullversjon av den aktuelle versjonen av Lightroom. Vi brukte likevel Neat Image til støyreduksjonen.

Sikker eksponering

Objektivet av typen Vario-Elmar er knivskarpt og kontrastrikt. Det føles faktisk som om det ikke får lov å vise alt det kan, fordi kameraets oppløsning er på 16,1 megapiksler.
Eksponeringen er sikker og fargegjengivelsen fin i bildene, men fargemetningen kunne med fordel vært en tanke kraftigere. Det understreker at Leica forventer at man bildebehandler bildene sine etter at de er tatt.

Bilder kan tas i både jpeg og raw. Begge deler kan gjøres samtidig, men litt uforståelig er det ikke mulig å fotografere i raw alene. Det er ikke noe anti-alias-filter på kameraets cmos-sensor, og vi fikk et par bilder som hadde kraftig moiré. Etter litt tilvenning opplevde vi alt i alt Leica X Vario som et både raskt, diskret og kompetent reportasjekamera. Den høye prisen signaliserer Leicas eksklusivitet på markedet.

Conclusion