Nikon D5500

Største nyhet er en stor, berøringsfølsom skjerm som kan vippes og vris i alle retninger. Skjermen er integrert virkelig godt i Nikons tradisjonelle knapp- og menysystem. Aktiverer du kamermenyen, kan du rulle ned gjennom menyen med en finger, som er raskere enn å klikke, og de enkelte menypunktene kan også velges ved å peke på skjermen. I fotograferingen kan du ved live view innstille kameraet til å fokusere og ta bildet av det du peker på. Her er kameraets reaksjonstid raskere enn de fleste konkurrenter. Utløserknappen er likevel uansett mest presis. Når du sjekker bildene på skjermen, kan du bla – eller swipe med fingeren, og du kan zoome inn på en bildedetalj ved å spre to fingre på skjermen, som kalles å pinche. Man kan lett lete uten en berøringsfølsom skjerm, men når man først har prøvd D5500, føles en gammeldags skjerm litt død til dette. D5500 har samme sensor og bildeprosessor som forgjengeren og den litt billigere D3300, men det halvskjulte innstillingshjulet er flyttet oppå kameraet og har fått en ny, flott design. Det er smartere og mere synlig. Hjulet innstilles til forskjellige funksjoner, som f.eks. blender, bilde­effekt osv. Det er for få direkte knapper, f.eks. savner vi en dedikert knapp til ISO-justering. Det er alllikevel en programmérbar Fn-knapp man kan innstille til å aktivere dette. Bildekvaliteten er imponerende god, med lav bildestøy og fin detaljgjengivelse fra de 24,0 megapikslene. Eksponeringen er presis bortsett fra lyse motiver, hvor man ikke kan unngå å måtte bruke eksponeringskompensasjonen.

<<>>
Eksponeringen er i de fleste tilfeller presis bortsett fra lyse motiver, hvor man ikke unngår å måtte bruke eksponeringskompensasjonen. Vi opplevde D5500 som et virkelig behagelig kamera å arbeide med. Selv om kameraet er lite og lett, ligger det glimrende mellom hendene. Søkeren er av typen pentamirror, som består av speil og ikke en glassprisme. Den er god uten å komme på nivå med f.eks, prismesøkeren på D7100, som er større og lysere. Med kitobjektivet 18-55mm koster kameraet 6599 kroner. Der er likevel bare 900 kroner opp til Nikon D7100, som har bedre søker og autofokus med 51 fokuspunkter. D5500 er en tanke mindre og lettere enn forgjengeren, og batteriholdbarheten er bedre. Kanskje fordi gps-funksjonen fra D5300 ikke slapp med over i D5500. Ergerlig, men man kan jo fortsatt få det som tilbehør. Skjermen gjør at man bør velge D5500. Kan du leve med en vanlig, fast skjerm, gir Nikon D3300 deg egentlig samme bildekvaliteten til en billigere pris, om enn med en mer primitiv autofokus. Er du ute etter et mer avansert kamera, er det derimot bare 700 kroner opp til Nikon D7100, som har en vesentlig bedre prismesøker, bedre autofokus med 51 fokuspunkter, som det er langt raskere å velge mellom, og raskere seriefotografering. Men den glimrende skjermen som kan vippes vris og inspirere til nye bildevinkler får du ikke,og verdien av det skal man ikke undervurdere.
Video tas i opp Full HD til 50 bilder i sekundet. Det er inngang for ekstern mikrofon, og det er mulig å styre opptaksnivået på lyden manuelt, og det er et stort pluss. Til gjengjeld er det et stort minus at lcd-skjermen ikke markerer 16:9 formatet man tar opp i før man trykker ned videoutløserknappen. Det gjør det vanskelig å lage en ordentlig komposisjon, spesielt på håndholdte opptak.
Ikke desto mindre er Nikon D550 et svært godt kamera for den som nettopp har fått smaken på å ta gode bilder med et speilrefleks. Bildekvaliteten kan komme på nivå med det profesjonelle fotografer leverer, og fordi skjermen kan vippe, inviterer kameraet til å søke nye vinkler på velkjente motiver. For drøye 8100 kroner kan du velge mellom et sett med objektivene 18-55mm og 55-200mm eller et sett med et objektiv på 18-140 mm. Vi ville valgt sistnevnte.

Conclusion