Olympus PEN E-PL5

Sammen med Panasonic var Olympus pioner innenfor systemkameraer. I dag kjører Olympus tre serier, nemlig det billige E-PM, luksusutgaven uten søger, E-PL, som vi tester her i versjon 5, samt det dyre OM-D med elektronisk søker. E-PL5 har arvet Live MOS-sensoren, bildeprosessoren og ikke minst den berøringsfølsomme skjermen fra OM-D E-M5.

Logisk menysystem

Olympus oppgir wi-fi som en kamerafunksjon, men det krever at man kjøper et trådløst SD-kort. Og da kan alle kameraer bruke wi-fi. Noen foretrekker en helt ren og glatt design. Andre vil gjerne ha et håndgrep foran på kameraet. Med E-PL5 bestemmer man selv. Håndgrepet følger med og kan lett skrus på. Man kan også kjøpe et annet og større som tilbehør. E-PL5 holder den slanke linjen, til tross for en ganske stor berøringsfølsom skjerm som kan vippe fra 45 grader ned til hele veien opp, så man kan se den fra kameraets forside når man tar selvportretter. I kameraets spesielle tilbehørssko kan man montere en vippbar elektronisk søker eller en mikrofon. Menysystemet, inkludert den berøringsfølsomme innstillingen, er logisk og velfungerende.
Olympus var først med sammenbrettbare objektiver, og i versjon II er det blitt mer kompakt og har fått raskere autofokus. Det er skarpt og med bare moderat fortegning. Detaljgjengivelsen er ikke helt på nivå med testens beste, og da bildene ikke får tilført mye skarphet, viser de seg ikke fullt så skarpe. Skarpheten kan likevel justeres opp manuelt. Eksponeringen er fin, og kameraet ligger pent an i våre målinger for bildestøy. Det har den beste støymålingen på ISO 200, som er kameraets laveste innstilling. Fargene scorer toppkarakter på fargene sine, og jpeg-bildedannelsen kan justeres på både farge, kontrast og skarphet, og bildene kan naturligvis også tas i raw-kvalitet. Også når det gjelder effektfiltre som f.eks. grovkornet svart-hvit gjengivelse, var Olympus først. De fleste andre har nå den samme muligheten, men ingen gjør det bedre enn Olympus.

Conclusion