Panasonic Lumix DC-G9

Panasonic Lumix DC-G9 har samme gode bildebrikke på 20,2 megapiksler som toppmodellen GH5. Likevel kan det ta hele 20 bilder i sekundet med fullt autofokus, og det fungerte uten problemer da vi testet G9 med kitobjektivet.
Kameraet har også fått en større elektronisk søker, og i motsetning til GH5 har det fått et stort og praktisk LCD-panel på toppen. Dessuten har G9 noe vi savner på mange andre kameraer: Det
ligger herlig mellom hendene. De knappene og funksjonene du trenger mest,
ligger akkurat der de bør være.
Med G9 har Panasonic hoppet på pixel shift-bølgen. G9 kan øke oppløsningen fra 20,2 megapiksler til enten 39,9 eller 80,6 megapiksler ved å flytte bildebrikken litt mellom en serie eksponeringer. Samtidig kan det lagre et bilde i vanlig oppløsning, og dermed har du noe å sammenligne med. Pixel-shift-innstillingen gir synlig mindre pikselerte detaljer når du zoomer inn til 300 % eller skriver ut stort. Det er bra, men skjuler ikke den største svakheten til kameraet, nemlig et
gjennomsnittlig detaljnivå uten pixel shift, satt opp mot hvor dyrt kameraet er. Den relativt lave oppløsningen på 20,2 megapiksler gir gode, men ikke fremragende, detaljer ved høye ISO-verdier.
Bildestabiliseringen er oppgitt til 6,5 trinn. Det skal gi skarpe bilder med leng­re lukkertider, men det beste resultatet vårt med kitobjektivet ble ett skarpt bilde av tre på 1/8 sekund, som tilsvarer tre trinn. Det er bra, men imponerer ikke.
4K-photo-funksjonen er nyttigere, hvor du kan lagre enkeltbilder fra
filmopptak som jpeg-bilder på 8,3 megapiksler. Alt i alt er G9 et godt kamera og en fornøyelse å bruke.

Conclusion