Pentax K-1

Pentax K-1 leverer noe mange Pentax-entusiaster har ventet på, nemlig et full-frame-DSLR som kan bruke objektiver med K-bajonett. Oppløsningen på 36,2 megapiksler gjør K-1 sterkt på portretter og arkitektur, og med grundig tetting er det også et glimrende valg for naturbilder. K-1 viderefører en rekke gode Pentax-funksjoner, som f.eks. knappen som kan trylle om jpeg til raw. Vi har også Pixel Shift, og det flytter sensoren gjennom flere eksponeringer slik at alle pikslene registrerer rødt, grønt og blått. Det gir mer data å redigere i. K-1 byr også på to overraskende nyheter. Først et kompakt vippesystem for lcd-skjermen. Dette kan trekkes ut på fire stenger og vippes opptil 35 grader. Det er smart blant annet til naturbilder med live view. Den andre nyheten er et innstillingshjul øverst. Dette gir direkte adgang til å stille inn ni funksjoner. Det er fint at ISO og eksponeringskompensasjon er her, men vi skjønner ikke hvorfor en rekke viktige autofokusfunksjoner er gjemt hele to trinn nede i menyen. Dessverre ligger samtlige fokuspunkter i bildeflatens midterste 20 prosent. Den kontinuerlige autofokusen er til tider litt usikker – spesielt hvis den skal finne veien fra fjernt til nært. Ellers tar kameraet høyst 4,4 bilder i sekundet, og det medfører at Pentax K-1 ikke et opplagt valg for sport og reportasjer. Bildekvaliteten er meget fin. Den byr på en herlig detaljgjengivelse, sikker eksponering og god hvitbalanse. ISO 25 600 kan brukes uten store problemer, mens kornene for alvor kommer ved ISO 51 200. Raw lagres som dng, og derfor virker eventuell eldre programvare fortsatt ved oppgradering til K-1.

En Pentax-eier vil umiddelbart føle seg hjemme med K-1. Det føles som et oppskalert K-3 II, for knappene og menypunktene ligger der de pleier. Det støttes av alt det som er nytt. Menyteksten er langt mer presentabel enn de gamle, kantete bokstavene selv om skjermoppløsningen fortsatt er på beskjedne 1 037 000 punkter. Ved nærmere ettersyn er det imidlertid en del nye knapper, blant annet to programmérbare funksjonsknapper samt en omstilling mellom foto og video, der den beste kvaliteten er Full HD med 60 bilder i sekundet. Kameraet har kontakt for både mikrofon og hodetelefoner. Kameraet har naturligvis K-fatning. Det vil si at selv 40 år gamle Pentax-objektiver kan brukes, om enn med de begrensningene det måtte gi. Det er naturlig nok bare autofokus med autofokusobjektiver, og bare den midterste halvdelen av bildet blir skarp hvis du bruker du et objektiv for et aps-c speilreflekskamera. Resten må du beskjære selv i Photoshop. Det fikser Nikons full-frame-kameraer automatisk.
Ellers har kameraet har små lysdioder sittende bak skjermen minnekort og objektivfatning. Dermed kan man se hva man gjør i mørket. Dessuten har kameraet innebygd wi-fi og gps.
Pentax gjør en del ut av sin funksjon Pixel Shift. Den er et biprodukt av sensorens bildestabilisering. Kameraet tar fire forskjellige bilder, og deretter blir de satt sammen til ett enkelt bilde. Olympus bruker det for å oppskalere oppløsningen til 59 megapiksler, men Pentax gjør noe helt annet. Der hvor kameraet piksler normalt deles i å registrere røde, grønne og blå nyanser i et punkt i bildet, flyttes sensoren mellom hvert bilde i K-1. Dermed utsettes samtlige piksler for både rød, grønn og blå eksponering. Det beregnes i kameraets prosessor og lagres som ett bilde i løpet av få sekunder. En stor fordel med dette er at piksler – og dermed høylys – brenner ut sjeldnere. Dermed leverer kameraet en bildefil som ikke er så kontrastrik som normalt. Hvis man går tett på jpeg-filene, så er detaljene litt kantete. Til gjengjeld er det et godt utgangspunkt for bildebehandling fordi det blir flere detaljer i høylysene. Om man vil kalle det bra eller en gimmick er en smakssak. For å være ærlige er det sjelden vi bruker denne funksjonen. Det krever at kameraet er på stativ og at absolutt ingenting i motivet kan bevege seg under de fire raske eksponeringene. Derimot bruker vi kameraets glimrende HDR-funksjon fra tid til annen, og det endrer imidlertid ikke på at Pentax K-1 er en fornøyelse å jobbe med. Du må også ha en zoom, og her er den gode D-FA 28–105mm F3.5-5.6 WR til 6795 kroner en god kandidat. Den er skarp helt ut i hjørnene, men den vignetterer og fortegner. En annen mulighet er den nye D-FA 24–70mm F2.8 WR, til 14 995 kroner, og som vi ikke har testet ennå. Prismessig ligger begge fornuftig i forhold til tilsvarende objektiver fra Canon og Nikon.

Conclusion