Samsung NX1

Samsungs nye toppmodell kan ta 15 bilder i sekundet, hvor hvert bilde er på 28,0 megapiksler. Det betyr at kameraets prosessor må behandle hele 1,2 gigabyte bildedata i sekundet. Det er mer enn noe annet kamera, så det måtte vi naturligvis prøve som det første. Vi fikk det lovede antall bilder, til og med i beste jpeg-kvalitet, og dermed kom NX1 flott ut fra start. Den samme raske bildeprosessoren gjør det dessuten mulig for kameraet å ta opp video i 4K-oppløsning, og det er noe som ellers bare Panasonic GH4 klarer i denne kameraklassen.
Kameraets autofokus har hele 205 fokuspunkter med fasedeteksjon, hvorav 153 er av krysstypen, men systemet kan ikke helt følge med når man fotograferer 15 bilder i sekundet. Da vi fotograferte biler som kom kjørende mot kameraet i 80 km/t med en tele på 225 mm ble rundt hvert tiende uskarpt. Kameraet er uansett godt til action. Den eneste måten man kan velge fokuspunkt manuelt på, er ved å trykke på skjermen, og det går selvsagt ikke når man bruker søkeren. En annen rar ting er at ved rask seriefotografering, går ISO bare opp til 6400.

Hard komprimering

Bildekvaliteten er en blanding av godt og dårlig. Detaljgjengivelsen er umiddelbart flott, som man kan forvente fra et kamera som har klassens høyeste oppløsning. Selv i beste kvalitet komprimeres dessverre bildene så hardt at de fineste detaljene faller sammen. Vi testet det opp mot Sonys Alpha77 II, hvor et motiv ble komprimert til 11,0 megabyte, mens Sonys versjon av samme motiv fylte 17,0 megabyte i beste kvalitet, selv om det kameraet har lavere oppløsning. Man kan naturligvis også ta bilder i raw, hvis man selv vil styre komprimeringen.
Det nye objektivet 16-50mm F2.0-2.8 tegner knivskarpt i midten, men i bildehjørnene lever den bare opp til sensorens høye kvalitet på de midterste blenderne. Fortegning, som bøyer rette linjer, ses ikke. Det er litt vignettering, altså mørke bildehjørner, på full blender. Fargegjengivelsen er god, men ikke fullt så tiltalende som hos Canon, Nikon og Sony. NX1 er det første kameraet med en APS-C-sensor som er bakbelyst, noe som ellers har vært forbeholdt mindre bildesensorer. Det skulle bety at den kan fange mer lys, og dermed holde støyen nede. På lav ISO er bildene detaljerte. Fra ISO 1600 økes kornene, men bildene er fortsatt fine. Høyeste ISO er som standard 25 600, og i menyen kan man hente enda et trinn, så det tilsvarer 51 200, men det bør man unngå, da det her blir for kornete. For å få frem det beste i bildene må man i enda større grad enn på andre kameraer bruke bildebehandling.
Kameraet ligger godt mellom hendene, og bortsett fra en knapp til direkte oppkobling til en smarttelefon, har koreanske Samsung smart nok fulgt samme resept som de japanske konstruktørene. Det er direkte knapper til alle viktige funksjoner, og man kan uten videre innstille kameraet når man har øyet ved søkeren. Skjerm og søker er skarpe og tiltalende, men pynter dessverre på bildene, som kunne være litt feileksponerte når vi fikk dem opp på dataskjermen, til tross for at de så helt perfekte ut i kameraet. Vi liker godt at skjermen kan vippes, men den kan bare vinkles opp eller ned.

Merkelige løsninger

Til tross for alle de mange gode detaljene i NX1, er det også ting vi ikke er så fornøyde med. Det følger f.eks. ikke med noen separat lader. Batteriet må lades opp i kameraet, så du kan ikke ta bilder mens et eventuelt reservebatteri lader opp. Det er dioptri-korreksjon i søkeren, men du må velge mellom om du vil ha bildet eller tallene i bunnen helt skarpe. Begge kan nemlig ikke stå skarpt samtidig. Vi testet kameraet sammen med to mekanisk flotte S-objektiver. De har den samme størrelsen, tyngden, og koster det samme som objektiver til full-frame. Det har wi-fi, men tilkoblingen er langsom og tungvinn, med mindre man bruker NFC. Det er også Bluetooth i kameraet, og det følger med en fullversjon av Lightroom 5 på cd.

Conclusion