Sigma sd Quattro

Sigma sd Quattro

Sigmas nye systemkamera har store begrensninger på viktige punkter, men til tross for svakhetene kan det være et fulltreffer for en skikkelig feinschmecker.

#Kamera #Sigma
7.4

Sigma sd Quattro er et overras­ken­de stort systemkamera der objektivfatningen stikker like langt ut fra kamerahuset som det forøvrig gode håndgrepet. Grunnen er at kameraet bruker Sigmas SA-objektiver, som opprinnelig er bygd for speilreflekskameraer. Autofokus kan være noe langsom. Hvis lyset er svakt går det ofte et helt sekund eller mer før kameraet melder om det har stilt skarpt. Så selv om Sigma framhever at autofokus er av hybridtypen med rask fasedeteksjon, må du smøre deg med tålmodighet. Til gjengjeld treffer fokus alltid blink. Det er også verdt å trekke fram at den elektroniske søkeren går i svart ganske lenge mens bildet blir lagret i minnekortet. Så alt i alt er dette kameraet altså mest rettet mot fotografer som kan akseptere et makelig tempo.
Det hører med til historien at ergonomien er virkelig god, og når man kommer hjem og ser bildene glemmer man fort at sd Quattro på ingen måte er noe fartsfantom. Detaljgjengivelsen er helt fantastisk og blir spesielt imponerende sett i lys av at det er et APS-C-kamera og ikke fullformat. Her viser den flotte Foveon-sensoren som registrerer alle farger i hver piksel seg fra sin beste side. De fineste detaljene blir gjengitt uten å være kantete eller ulne. Farger og kontrast blir også glimrende, så selv med jpeg-filer blir man bare nødt til å smile. Imidlertid har bildebrikken også ulemper, for dessverre får man bare denne høye kvaliteten på lave ISO-verdier. Allerede på ISO 400 er det en del støy i halvsvakt lys, og ved ISO 1600 blir fargene rett og slett ikke gjengitt korrekt. Det er håpløst å bruke ISO 6400, men holder du deg på lav ISO,
får du høy bilde-kvalitet med mange detaljer.
Sigma sd Quattro tar mer plass enn f.eks. et fullformat-systemkamera fra Sony, men størrelsen gjør at man får et godt grep rundt kameraet, og det er en fin fordeling av knapper og hjul. På siden av skjermen er det et lite, eget display med dedikerte knapper for å vise og styre de viktigste kamerainnstillingene som program, ISO-verdi og lysmålermetode. Man kan skru displayet av og på uavhengig av skjermen, og konseptet fungerer veldig bra. Det kunne andre kameraprodusenter godt lært av. Vi setter også stor pris på at det er en egen knapp for å velge visning på skjerm, elektronisk søker eller en Auto-funksjon for automatisk å bytte mellom dem, alt etter om man har øyet mot søkeren eller ikke. Alt i alt er det en fornøyelse å jobbe med kameraet, bare man ser bort fra de noe sløve reaksjonstidene.
Det er bare ni fokuspunkter å velge imellom, og selv om man kan endre størrelsen på de ni feltene kan man bare velge ett av gangen, så dette kameraet er på ingen måte utstyrt til å fange de råeste actionmotivene. Ellers kan man bare glemme alt om filming, for den funksjonen har ikke sd Quattro.
Man må bare være klar over at raw-filene fra sd Quattro på nåværende tidspunkt ikke kan åpnes i hverken Lightroom eller Capture One Pro, så man er nødt til å bruke den raw-konverteren Sigma Photo Pro, som er gratis. Programmet er tregt og tilbyr ikke å fikse fortegning, som er en optisk feil som gir buede linjer. Vi testet kameraet med det gode objektivet 30mm F1.4 DC Art, men den tydelige tønneforvrengningen blir dessverre ikke rettet automatisk på jpeg-filene. Vi så også en del kromatisk aberrasjon – altså misfargede kanter i overganger mellom lyst og mørkt. Man kan få objektivet på 30 mm i kit med sd Quattro for 9995 kroner.

Konklusjon

Har detaljgjengivelse av høy klasse og bilder med flotte farger og kontrast. Sikker hvitbalanse og eksponering samt glimrende ergonomi.
Svært langsom autofokus og elendig bildekvalitet på høye ISO-verdier. Dette kameraet på ingen måte utstyrt for alle former for fotografering.

Spesifikasjoner

Merke
Sigma
Mio. pixels
20
Brændviddeforl./optisk zoom
2
LCD-skærm
3
Billeder/sekund
4
Max. ISO
6400