Sony Alpha5000

Det er ingen hemmelighet at mobiltelefoner har gjort et stort innhugg i antallet solgte kompaktkameraer. På den andre siden er det også slik at mange har fått liv i en spirende fotointeresse via mobiltelefonen sin, bare for å finne ut at det absolutt er grenser for hva en mobiltelefon kan prestere når det gjelder bildekvalitet og zoomområde. Og det er her Sony Alpha5000 kommer inn i bildet.

Med sin pris, og vekt på 269 gram og størrelse på bare 110 x 63 x 36 mm passer Alpha5000 det mange familiefotografer er villige til å bære rundt på. Bare Panasonic Lumix DMC-GM1 er cirka ti prosent mindre og lettere, men har også en mindre bildebrikke.
Alpha5000 har den smarte detaljen at det er enkelt å ta selvportretter med, som på en mobiltelefon. Skjermen kan svinges hele veien opp over kameraet så den peker fremover, og det er samtidig lett å styre både zoom og eksponering når en retter kameraet mot seg selv. Enda en hjelp for selvportretter er at kitobjektivet på 16-50 mm byr på en vidvinkel, som tilsvarer 24 mm, og har en nærgrense på 25 cm. Det gjør at en kan lage et lite gruppebilde hvor fotografen selv også er med. Tross de små målene har kameraet også en liten, innebygd pop-opp-blits, og det kan selvfølgelig ta opp både Full HD-video samt panoramaer. Videolyden er dessverre dårlig, og en kan heller ikke koble til en ekstern mikrofon. Kameraet har en rekke innebygde effekter, slik at man kan eksperimentere med f.eks. høy kontrast, pastellfarger og svart-hvitt. Dessuten har det wi-fi, som kan kobles til via NFC, så bildene raskt etter fotograferingen kan legges ut på f.eks. Facebook eller Flickr. Kameraet kan også fjernstyres via mobiltelefonen.

Tre ganger fullautomatikk

Sony regner tydeligvis med at de fleste Alpha5000-eiere vil bruke fullautomatikk. Litt forvirrende er det at Sony foruten programmet P har både Beste Auto-automatikk, som låser de fleste innstillingsmulighetene, og en Intelligent Auto med motivgjenkjennelse. Den er det sikre valget for nybegynnere. For de
automatiske programmene gjelder det generelt at de er gode og sikre, men ikke er helt uten feil. Som entusiast ender man fort opp på programmet P, som er åpen for alle justeringsmuligheter. Sony har heldigvis droppet menysystemet fra NEX-kameraene, og gitt Alpha5000 det langt bedre menysystemet fra RX-modellene.
Kameraets autofokus er god, og er ikke redd for å ta tak, selv om hovedmotivet ligger helt ute i den ene siden av bildet. Vil du ha noe annet i fokus enn det kameraet velger, er det vanskelig å velge fokuspunkt manuelt, og det fører oss til lcd-skjermen.

Det svake punktet

Lcd-skjermen er kameraets svakeste punkt. Det ville vært langt mer logisk – ikke minst hvis en har skiftet fra en mobiltelefon – om skjermen hadde vært berøringsfølsom som på NEX-5T. Da kunne en f.eks. fokusere kameraet bare ved å peke på det som skulle være skarpt.
Det verste er likevel at skjermen er unøyaktig. Fargene vises ofte med et kraftig gulskjær, som ikke kommer på det ferdige bildet. Tilsvarende kan skjermen vise eksponeringen helt opp til 0,7 blender feil, dette ga oss mange feileksponeringer. Skjermens lysstyrke kan innstilles manuelt, men det hjalp ikke. Til slutt begynte vi å gjette oss til hvor kompensasjonen skulle brukes. Slik ble bildene bra, men for nybegynneren er det ikke mye hjelp å hente.

Støyen er generelt godt under kontroll, men over ISO 6400 tar støyreduksjonen kraftig tak, og dette går ut over detaljene. For et kamera i denne prisklassen er detaljgjengivelsen likevel fin. Bruker en Intelligent Auto, treffer fargene bra. Man får det beste resultatet ved å kjøre med fargemetning på Vivid, og bare gå ned på portrett eller standardinnstilling­ene på motiver med delikate farger. Kameraet kan knipse i raw, men er du seriøs nok til å jobbe i raw, bør du ha et mer entusiastpreget kamera.

Conclusion