Sony DT 18-250mm F3.5-6.3

Testens eldste modell er nemlig fra 2007, hvor det var helt normalt å plassere en konvensjonell og støyende elektromotor i kamerahuset.

#Objektiv #Sony
8.3

Denne kraftige superzoomen fra Sony er diskresjonen selv. Den fyller og veier ikke mer enn Sonys lille optikk på 18-135mm, og det skyldes blant annet at den ikke har fokusmotor. Testens eldste modell er nemlig fra 2007, hvor det var helt normalt å plassere en konvensjonell og støyende elektromotor i kamerahuset. Fokushastigheten er tilfredsstillende, men et så dyrt objektiv burde i dag ha sin egen, lydløse fokusmotor. Det ville også gjøre det mulig å etter-
fokusere manuelt, noe man ikke kan her. Av samme grunn er det ingen bryter for autofokus. Det er en liten låseknapp som forhindrer optikken i å gli ut når man går rundt med den. Det er ikke fordi det er det store behovet for den, for zoomringen er relativt stram.
Normalt har et objektiv av denne typen tønnefortegning på korteste brennvidde, men her er det putefortegning hele veien ut i teleområdet, noe som imidlertid sjelden er særlig iøynefallende. Vignettering ligger omkring middels. Skarpheten er god, og her holder den nærmest hele veien fra midten ut i hjørnene selv på full blender, noe som gjør at objektivet også er velegnet til avfotografering og arkitekturfotografering. Sony har spesielt interessante kvalitetsobjektiver i området 16-80 mm, men satser ikke like mye i superzoom-segmentet.

Konklusjon

Det største plusset hos Sony DT 18-250mm er at den er kompakt og diskret, og at bildekvaliteten generelt er god. Men objektivet verken inspirerer eller begeistrer noe særlig.

Spesifikasjoner

Merke
Sony