Canon EOS-1D X Mark III

Det er vanskelig ikke å bli betatt av Canons sterkeste kort for sportsfotografer. Fullformatkameraet er bygget som en stridsvogn, men ergonomien er så god at man raskt glemmer vekten på 1250 gram. Betjeningen er logisk, og knappene sitter der man trenger dem. AF-ON-knappen ved høyre tommelfinger er blitt berøringsfølsom, så man flytter fokuspunkt ved bare å stryke fingeren over knappen. Med litt tilvenning fungerer det virkelig godt. Følsomheten kan fininnstilles hvis knappen reagerer litt for kjapt. To av knappene passer til bilder i henholdsvis høyde- og breddeformat.
Alt ved speilreflekskameraet signaliserer hastighet og presisjon. Det tar 20 bilder i sekundet på live view og 16 med søker, noe som er det raskeste for et speilreflekskamera. Bufferen er så stor at man bare kan fortsette å knipse på høyeste hastighet. Autofokus har nå 191 punkter til rådighet når man bruker søkeren. Det er over tre ganger så mange som i forgjengeren. Med live view, der man komponerer på skjermen, ikke i søkeren i et speilreflekskamera, er det 3869 fokuspunkter fordelt på 525 soner, og øyefokuseringen er effektiv. Her får man de samme avanserte muligheter som med de beste speilløse kameraene, hvor man imidlertid kan bruke søkeren. Vi foretrekker å ha den store optiske søkeren i EOS-1D X Mark III mot øyet, da det gir en mer stabil arbeidsstilling. Her klarer autofokuseringen seg uten problemer, og uansett om vi fotograferte motorsport eller basketball festet den seg raskt og sikkert. På motiver som kom direkte imot oss, hadde vi en feilmargin på null, og kameraet taklet selv vanskelige panoreringer flott.
Bildekvaliteten er nydelig med høyt detaljnivå. Batterilevetiden er flott. Selv da vi hadde tatt 1624 raw- og jpeg-bilder, var det igjen 46 prosent strøm. Kameraet er imidlertid en del dyrere enn de nærmeste konkurrentene.

Conclusion