FUJIFILM GFX 50S

FUJIFILM GFX 50S overrasket oss mange ganger i løpet av de første dagene. Kameraet veier ikke mer enn et speilreflekskamera med fullformatbrikke, og det ligger veldig fint i hendene. Når man tar bilder, gir vanligvis et speilreflekskameraer med mellomformat fra seg et skikkelig klask på grunn av det store speilet. Systemkameraet GFX har ikke speil, og til og med mulighet for å arbeide helt lydløst og uten mekaniske rystelser hvis du stiller inn på elektronisk lukker i menyen. Kamerainnstillingene minner, ikke overraskende, om Fujifilms X-serie, med flere programmerbare knapper. Det eneste vi savner, er et eget hjul for eks­poneringskompensasjonen, som man må bruke flittig. Man velger også eksponeringen som på X-serien, nemlig med et lukkertidhjul og en blenderring, som man kan sette til A og dermed få alle de klassiske formene for automatikk. Ikke overraskende er bildekvaliteten fremragende, og den er fullt brukbar opptil ISO 25 600. Man kan også bruke de to siste trinnene til maksimale ISO 102 400. Detaljgjengivelsen og fargene er fremragende. Det eneste fullformatkameraet som gir GFX kamp til mållinjen, er Sony Alpha7R II, som har et toppklasseobjektiv, men GFX er fortsatt marginalt best når du ser nøye på detaljene i det ferdige bildet. Jpeg-
filer av beste kvalitet blir på rundt 30 megabyte og har et imponerende dynamisk spillerom. En raw-fil blir skremmende 111 megabyte stor, så det er bra at det er plass til to SD-kort. Velger man tapsfri komprimering av raw, faller filstørrelsen til snaue 50 megabyte. GFX’ svakheter er treg autofokus og bare tre bilder i sekundet.

Mellomformat har imidlertid aldri vært beregnet for action. Mellomformat handler om bildekvalitet – og det får du virkelig med GFX 50S.
Inntil videre er det lansert fem tettede GF-objektiver, og enda et er på vei i 2017, mens det kommer en tele og en telekonverter i 2018. Objektivene koster fra 14 998 kroner. Alle har en praktisk lås på blenderringen når du velger innstillingen A, noe vi har etterlyst lenge på XF-objektivene til Fujifilm. Inntil videre har bare ett objektiv optisk bildestabilisering, noe som er sjeldent i mellomformat. Det finnes makroobjektiver på 120 mm, som med brennviddeforlengelsen på 0,79x tilsvarer 95 mm.
Som tilbehør får man batterigrepet VG-GFX1 med et komplett sett knapper for fotografering i høydeformat. Ellers kan man ta av søkeren. Foreløpig finnes det ikke utbyttbare søkere som for de analoge mellomformatkameraene, men med adapteren EVF-TL1 kan man vippe den elektroniske søkeren opp og vri den til siden. Det samme kan man med skjermen på 3,2 tommer. Søkeren, med 3,7 millioner punkter, og skjermen viser farger, lys og kontrast i bildet og på motivet nøyaktig slik det kommer opp hjemme på datamaskinen.
Batteriet NP-T125 er nytt og passer ikke til andre kameraer. Kapasiteten er oppgitt til 400 bilder pr. lading, noe som stemmer ganske bra, bare du ikke sjekker bildene dine på skjermen for ofte.
Man kan filme i nydelig Full HD med beskjedne 29,97 bilder pr. sekund. Man finner en kontakt for løs mikrofon og hodetelefoner, og det er innebygd Wi-Fi og dermed mulighet for å fjernstyre kameraet fra telefonen.
Prismessig ligger GFX 50S på nivå med Pentax 645Z, et stykke under Hasselblad X1 D og langt under Leica S, Phase One og de store Hasselblad-modellene.
På 80- og 90-tallet produserte Fujifilm en rekke mellomformatkameraer, helt fra det enorme studiokameraet GX680 til GW-serien med målesøker. Ingen av dem oppnådde mer enn en perifer posisjon på markedet i forhold til de store aktørene som Hasselblad og Mamiya. Med GFX og Fujifilms intelligente hopp over til fullformat og rett til digitalt mellomformat til relativt rimelige priser tør vi spå Fujifilm en sentral plassering i dette attraktive kamerasegmentet.

Conclusion