Fujifilm X-Pro3

Det er én ting som utmerker seg når man pakker ut X-Pro3. Baksiden har nemlig ikke en tradisjonell skjerm, men i stedet et lite display på 1,3 tommer. Med det nye speilløse systemkameraet har Fujifilm nemlig virkelig fokusert på selskapets analoge arv. På det lille displayet kan man se hvilken digital filmsimulering man har valgt. Simuleringene bygger på Fujifilms analoge filmtyper for både farger og svart-hvitt. Alternativt kan displayet vise kamerainnstillinger.

Imidlertid har ikke den tradisjonelle lcd-skjermen forsvunnet – man må bare vippe baksiden ned for å bruke den. Det er et snedig påfunn som tvinger fotografen til å bruke søkeren. Vi falt umiddelbart for det. For det første fikk vi langt større lyst til å eksperimentere med filmtypene. For det andre opplevde vi en spesiell ro under fotograferingen når vi ikke brukte skjermen.  

Kameraet har en spesiell hybridsøker hvor man bruker en spak for å bytte mellom en elektronisk som har 3,69 millioner punkter og viser et stort og jevnt bilde, og en optisk søker. Med et vipp i motsatt retning kan man også se et forstørret bildeutsnitt i det ene hjørnet av søkeren, hvor man f.eks. kan sjekke fokus. Den optiske søkeren er god i svakt lys, der den elektroniske kan bli kornete. Imidlertid er ikke kombinasjonen av briller og optisk søker optimal. Vi slet med å se hele bildet uten å snu hodet i forskjellige vinkler.

X-pro3 har en APS-C-brikke på 26,0 megapiksler. Den gir flott bildekvalitet med en virkelig god detaljgjengivelse. Autofokus fungerer raskt og sikkert, og både ansiktsgjenkjenning og øyeregistrering fungerer godt – imidlertid uten å nå opp til Sonys høye nivå. Selv om kameraet generelt er bedre egnet for gatefoto enn action, kan X-Pro3 holde følge når det går unna, med sine 20 bilder i sekundet. For 20 999 kroner fås X-Pro3 også med et spesielt robust Duratect-belegg.

Conclusion