Fujifilm X-T30

Med X-T30 har Fujifilm utført en liten genistrek. På flere av de viktigste punktene tilbyr kameraet samme muligheter som det større og forrykende X-T3. Bildebrikken og prosessoren er identiske, så for rundt 6000 kroner mindre kan man få bilder av samme gode kvalitet som med storebror, der det blant annet er stålkontroll på støy når man fotograferer i svakt lys.
Takket være Bluetooth er det veldig enkelt å sette opp kameraet. Da vi skrudde på X-T30, åpnet vi Fujifilms app på telefonen. Nå kunne vi hente informasjon om dato og tid fra telefonen, og så var vi i gang. Selv om kameraet er lite og veier bare 383 gram, ligger det godt i hendene. Fujifilm har skrotet piltastene bak, så i stedet navigerer man med en liten styrespak, noe det er mye enklere å jobbe med. Q-knappen er en smart snarvei til de viktigste innstillingene, men den sitter litt utsatt på grepet, så det er lett å aktivere den ved en feil.
Kameraets autofokus er spesielt imponerende. Funksjonen er mer avansert enn på mange konkurrenter og kan tilpasses ganske nøyaktig til motivet. Kontinuerlig fokus fungerte forrykende da vi knipset mountainbikere i skogen. Til tross for fart, hardt lys, skygger og trær som kunne lure autofokus, ble stort sett alle bildene skarpe. Godt gjort. Man kan også sette autofokus til øye-
registrering, som fungerer godt, men det er ikke like lett å bytte mellom øynene ved portretter som på Sony Alpha6400, som koster omtrent det samme.
Kameraet kan knipse serier på 30 bilder i sekundet – men bare i en oppløsning på 16,6 megapiksler. I full oppløsning klarer X-T30 20 bilder i sekundet. Imidlertid var bufferen full etter 18 raw-bilder med et raskt UHS-II-kort, så her fanger man bare rundt ett sekund i denne høye hastigheten. Naturlig nok har Fujifilm spart inn her og der for å kutte prisen. Derfor må man klare seg uten værforsegling, og søkeren er mindre enn den på storebroren.

Conclusion