Leica Q

Leica Q føles som et ekte Leica, også selv om det har et fast Summilux på 28 mm og F1.7. Sensoren er full-frame, så forventningene våre til det nye Leica er høye. Q er diskret og nærmest lydløst å arbeide med fordi det har sentrallukker og ikke spaltelukker. Vi startet med å bruke autofokus, men slo snart over på manuell fokus, som takket være fokushjelpen i den fine, innebygde elektroniske søkeren er en drøm å arbeide med. Vi valgte dessuten kjapt å stille blenderen selv og la kameraet ta seg av lukkertiden. Her styrer hjulet under høyre tommelfinger eksponeringskompensasjonen. Velger man automatikk, må man imidlertid i menyen for å finne eksponeringskompensasjonen, men kameraet eksponerer ganske sikkert.
Q er enkelt og raskt å stille inn og arbeide med, da det i bunn og grunn er meget enkelt. Det består av et lekkert metallhus, hvor tall og bokstaver er gravert inn. Det er direkte knapper til det aller mest nødvendige. Ringer og knapper føles perfekte, ikke minst på objektivet, hvor man ut over fokus selv kan stille blenderen. Her velger man også makro, og da endres avstandsskalaen mekanisk til makroområdet automatisk. En lekker detalj.
Objektivet har en frontlinse som krummer frekt innover, og det er vel unødvendig å si at det er knivskarpt. Leica kunne imidlertid gjerne ha
vurdert bildestabilisering.
Q er en dristig satsning i den nye kameraklassen full-frame-kompaktkamera, hvor Sony RX1 er eneste konkurrenten. RX1 er mekanisk lekkert og samtidig 10 000 kroner billigere. Men det har for det første kun en 35 mm F2.0 vidvinkel, og for det andre har det ingen elektronisk søker. Og heller ikke samme karisma.
Kameraets reaksjonstid er ulastelig, og skarphet samt detaljgjengivelse er i meget høy klasse. Fargegjengivelsen i jpeg er sart, men kan brukertilpasses. Leica forventer imidlertid at de fleste vil knipse i raw med Q. Raw tas i det universelle raw-formatet dng, og det betyr blant annet at alle raw-programmer kan lese filene, og det er bra. Samtidig trenger man heller ikke vente på at bildebehandlingsprogrammet man bruker må oppdateres.
Leica har tilsynelatende fremdeles ikke møtt noen som vil oversette menyene deres til norsk, og det koster naturligvis litt på karakteren for brukervennlighet. Menyen er imidlertid oversiktlig, så problemet vil være til å leve med for de fleste, og er man riktig hardcore-Lecia-nerd, kjører man tysk som menyspråk.
Normalt kan man velge en Leica i sølv eller svart, men Q fås utelukkende i matt svart. Med i prisen følger to lisenser til den aktuelle versjonen av Lightroom. Leica er i dag langt fra en teknologisk leder som i 1920-50, men Q kan nå ta noe så moderne som video i Full HD, og det er innebygd wi-fi. Så det er allikevel litt banebrytende.

Conclusion