Leica T

Når du drar fingeren over Leica T’s ekstremt flotte aluminiumsoverflate, opplever du en følelse av kvalitet som ingen andre kameraer byr på. Huset er skjært ut av en enkel blokk aluminium på 1,2 kilo og polert ned til 94 gram, som det ferdige huset veier.
Leica T er med sin rene glassbakside og fire minimalistiske knapper på toppen tydeligt inspirert av Apples produkter. Den store skjermen er berøringsfølsom, og fra ikonene programmeres de to innstillingshjulene. Skifte mellom fotografering eller
opptak, og visning skjer enkelt og greit ved å dra fingeren over skjermen.

Grenser for kvaliteten

Leica T er først og fremst et luksuskamera. Det er ikke så raskt å jobbe med som de andre avanserte kameraene i denne prisklassen, fordi du må inn i menyen og programmere knappene, alt etter om du vil justere f.eks. ISO eller hvitbalanse. T-systemet består ut over kameraet, av et 18-56mm Vario-Elmar til 13 300 kroner og et 23mm F2.0 til 14 800 kroner, noe som er billig for et Leica. Et 55-135 mm og et 11-23 mm er på vei. Visoflex-søkeren til 4500 kroner er noe du må ha med, som ikke bare er en flott søker som kan vinkles opp, men den har også gps som supplerer den innebygde wi-fi´en. Er du den lykkelige eier av Leica M-objektiver, trenger du også en Leica T-adapter til 3000 kroner. En kjøreklar Leica T-samling ender på rundt 30 000 kroner. Det er design og finish som rettferdiggjør kameraets pris.

Da vi anmeldte Leica T i nr. 11/2014, sammenlignet vi bildekvaliteten med Fujifilm X-T1 og fant ut at de var jevne. Nå har vi hatt mulighet til å gjøre en test som går mer i dybden, og vi kan fortsatt konstatere at bildekvaliteten er god for et APS-C-systemkamera – men ikke mer. Eksponeringen er gjennomsnittlig, så eksponeringskompensasjonen bør brukes ofte. Fargegjengivelsen er forsiktig, så til jpeg anbefaler vi å sette bildedannelsen opp til Vivid. Detaljgjengivelsen er god, men oppløsningen setter sine begrensninger, og det blir ikke bedre av at kameraet ikke har bildestabilisering. Det kan ta to bilder, sette de sammen og maksimere skarpheten, men det er ikke ideelt, og det fungerer slett ikke med raw. Skarpheten er fin uten å være i særklasse, spesielt på de lengste brennviddene, og vi fikk både vignettering og fargefeil.

Conclusion