Nikon 1 J4

Ti forskjellige kameraer finnes det nå i Nikons 1-serie, der første modellen, V1 så dagens lys tilbake i 2011. Litt overraskende har Nikon insistert på å holde fast på sin CX-bildesensor, som måler 13,2 x 8,8 mm, noe som er halvparten av hva konkurrentenes Micro Four-Thirds-sensorer måler og knapt en fjerdedel av Nikons DX-sensorer.
J4 er et stort skritt fremover i forhold til forgjengeren J3. Designen er blitt mer strømlinjeformet, sensoren er ny, og oppløsningen er økt fra 14,2 til 18,2 megapiksler.
Mest revolusjonerende er likevel den nye hybride autofokusen, som har 171 fokuspunkter, hvor 105 er fasedekterende punkter, mens de resterende punktene er kontrastbaserte. Det gjør det lettere å fange alle typer motiver.

60 bilder per sekund

Autofokus er en av kameraets fordeler, spesielt når en bruker kontinuerlig fotografering, hvor en kan knipse hele 20 bilder i sekundet i full oppløsning eller vanvittige 60 bilder per sekund, dersom en kan leve med at autofokusen fryser fra og med det første bildet.
Vi testet med kitobjektivet Nikkor 10-30mm F3.5-5.6, og spesielt i teleområdet hadde vi problemer med å stille skarpt når vi valgte fokuspunkt via den berøringsfølsomme skjermen. Objektivet har en elektrisk zoom, og når en først har blitt vant til den er den lynrask og ganske lydløs, noe som er fint til spesielt video-opptak, hvor Nikon 1 J4 er et av de absolutt beste kameraene i sin klasse. Man kan ta opp video i Full HD i oppløsningen 1920 x 1080 piksler med 60 bilder i sekundet. Alternativt kan en ta opp i slowmotion med 120 bilder per sekund eller i superslowmotion med 1200 bilder per sekund, likevel i en veldig liten oppløsning på 416 x 144 piksler.

J4 har innebygd wi-fi, og med Nikons Wireless Mobile Utility app kan du overføre bilder til smarttelefon og fjernstyre kameraet fra telefonen. Det trådløse oppsettet skjer likevel ikke helt problemfritt, og både Panasonic og Olympus har bedre integrasjon og en mer utviklet app enn Nikon. Noen fotografer vil sikkert også savne innebygd gps, akkurat som en ikke kan montere en ekstern søker.

Innviklet meny

Det var en forvirrende opplevelse å navigere rundt i kameraets menysystem. Det er ganske få knapper, og det krever mange trykk på en knapp og en tur ned i flere ulogiske undermenyer før en finner f.eks. det blenderprioriterte A-programmet. Det er lettere å få tilgang til de kreative funksjonene, som er ganske intuitive å bruke, da en via et elektronisk hjul på skjermen kan skru opp og ned på f.eks. fargetoner og kontrast, mens man på skjermen ser effektene før man tar bildet.
Bildekvaliteten er ganske bra, hvor detaljgrad og skarphet imponerer ved lave ISO-verdier.
Nikon J4 har en høy oppløsning på 18,2 megapiksler, noe som sammen med den forholdsvis lille bildesensoren enkelt burde kunne få fatale følger når en skrur opp ISO-tallet. I praksis er bildekvaliteten likevel veldig fin frem til ISO 1600, der de første kornene kommer.
Ønsker du å få tilgang til å bruke Nikons 80 digitale objektiver, som de frem til nå har produsert til speilreflekskameraene sine, krever det at du investerer i fatningsadapteren FT-1, som fås for 1750 kroner.

Har du gått rundt med et ønske om å ta undervannsbilder står Nikon sterkt, og her finner du både et undervannshus, en ekstern blits samt et LED-lys, som selvfølgelig også kan brukes til f.eks. videoopptak på land.
Kameraet har en innebygd blits med et ledetall på fem, noe som angir en behersket lysstyrke som kunne vært bedre. J4 sikrer sin kompakte størrelse ved å lagre bildene på et lite microSD-kort. Dessverre er det ikke innebygd bildestabilisering.
Det er viktig å ta i betraktning når en skal velge objektiv, som derfor gjerne må inneholde innebygd bildestabilisering for å minimere risikoen for bevegelser i fremtidige fotografier.

Conclusion