Nikon D3300

Bare et år etter at Nikon lanserte D3200 er etterfølgeren D3300 allerede klar. Ved første øye-kast ligner disse to kameraene svært mye på hverandre, men det viser seg raskt at nyheten byr på en rekke forbedringer. D3300 kan ta fem bilder i sekundet, har forbedret videoopptak, et større ISO-område og et dypere fingergrep som sikrer en overraskende god ergonomi på tross av kameraets kompakte størrelse. Enda en viktig forbedring er en ny, sammenleggbar kitoptikk som reduserer objektivets lengde med 33 prosent når det er lagt sammen i fotovesken. En siste og veldig viktig oppgradering er at Nikon har valgt å fjerne anti-alias-filteret fra bildebrikken. Det har vist seg å være en god idé. Forgjengeren D3200 har samme høye oppløsning, men det leverer bilder med dårlig detaljer både i jpeg og raw. Vi har sammenlignet kameraene, og D3300 har en fremragende detaljgrad så lenge man holder seg mellom ISO 100 og 1600. Mengden av detaljer støttes fint av det nye og skarpttegnende kit-objektivet hvor skarpheten er veldig bra helt ned til blender F16, fra bildekant til bildekant.
Objektivet fortegner en del ved maksimal vidvinkel men til gjengjeld ses det lite vignettering eller kromatisk aberrasjon. D3300 kan kjøpes med fem forskjellige objektivpakker.

Pedagogisk Guide-funksjon

D3300 har arvet forgjengeren D3200s pedagogiske Guide-funksjon, hvor nybegynneren blir hjulpet gjennom fotograferingen fra bildetagning til retusjering på en rask og veldig oversiktelig måte, og det gjør ingen av konkurrentene. Skjermen på 3,0 tommer skuffer derimot, og er kameraets svakeste ledd, da den hverken er fleksibel eller berøringsfølsom, og den viser dessverre bildene for mørkt ute i sollys.


Den upålitelige skjermen betyr at en ofte tror at kameraet underbelyser motivene, noe som ikke er tilfelle. Alle som får kameraet i hendene vil elske den nye i-knappen. Den gir tilgang til de viktigste innstillingene av f.eks. ISO, autofokus og hvitbalanse. På grunn av den lave prisen må man leve med et kamerahus i plast som ikke virker så solid som de større modellene, og man må også klare seg uten et display øverst på kameraet, hvor man vanligvis kan sjekke
eksponeringen. Derfor irriterer det oss at det ikke er mulig å aktivere histogrammet med live view, da dette er til en stor hjelp under fotografering når en vil sjekke om
bildene blir korrekt eksponert.


I forhold til D3200 har videokvaliteten blitt merkbart forbedret med D3300, da kameraet tar opp video i Full HD med hele 60 bilder i sekundet. Lyden er i stereo og en kan også koble til en ekstern mikrofon. Det er fint at autofokusen støtter når man filmer. Mindre bra er det at en på opptakene tydelig kan høre når fokusmotoren jobber. Ved stillbilder klarer autofokusen seg likevel bra, og en kan velge mellom 11 fokuspunkter. Her savner vi likevel at et par av punktene var plassert litt lenger ute i søkerområdet i stedet for å være konsentrert i midten.

Foreldet wi-fi-løsning

D3300 klarer seg bra når det gjelder bildekvalitet. Hver bildefil fyller cirka 13 megabyte, skarpheten er fin, og detaljene er tydelige og med en fin gjengivelse av struktur opp til ISO 3200. Fargene er som ofte hos Nikon litt blå, men de har fine nyanser og mange mellomtoner.
Den høye oppløsningen betyr at bildestøyen ses allerede fra ISO 1600, men først fra ISO 6400 blir støyen forstyrrende. Nikon har valgt å holde igjen med støyreduksjonen, noe vi liker, da detaljgraden er fin opptil ISO 1600.


Dessverre har ikke kameraet innebygd gps, og ønsker du å overføre bildene dine via wi-fi, er du nødt til å investere i ekstrautstyret WU-1A, som koster 390 kroner.
Det er en svært gammel løsning som konkurrentene fra Sony, Panasonic og Samsung for lengst har gått bort fra.

Conclusion