Nikon D5200

Den nye lille speilrefleks fra Nikon plasserer seg mellom begynnermodellen D3200 og entusiastmodellen D7000. Fra lillebror har modellen arvet design, wi-fi-mulighet, bildesensor og bildeprosessor. Fra D7000 har den arvet auto-
fokussystemet med 39 punkter, samt en glimrende lysmåler med motivgjenkjennelses- system. D5200 har også sine egne styrkesider, først og fremst en skjerm på 3,0 tommer som kan vippes og vris i alle retninger. Skjermen er skarp og tydelig, og menysystemet grafisk godt utformet. Menyen er ikke fullt så velstrukturert som hos de beste konkurrentene. Søkeren er av speilprismetypen, og er derfor litt mørk. Søkerbildet er overraskende nok litt mindre enn det er i lillebroren, D3200.
Kameraet er så lite, lett og kompakt at det ligger best mellom små hender. Knappene er fordelt godt, og er lette å bruke selv når man har kamerasøkeren til øyet. Man kan undre seg over at det er knapper til Info og kontinuerlig fotografering, men ikke til ISO og hvitbalanse. En av disse funksjonene kan allikevel tilknyttes Fn-knappen på venstre side av kamerahuset. I praksis fungerer kameraet fint med raske reaksjonstider og velfungerende automatikk. Den maksimale hastigheten er på 5,0 bilder i
sekundet, og det er godkjent.

Demp støy med fingeren

Det er en stille-funksjon her, så kameraet ikke bråker under fotografering. Det bråker fortsatt, men ved å holde fingeren på utløserknappen kan man utsette at speilet klapper tilbake, og da utsettes en del av lukkerlyden.
Omstilling til live view og video gjøres på en glimrende knapp ved siden av programhjulet oppå kameraet.
Det lille batteriet, EN-EL14, som også brukes i noen av Nikons kompaktkameraer, holder det lovede antallet eksponeringer.
D5200 har 24,1 megapiksler. Det er rekord i klassen, men litt færre enn D3200, som har 24,2. Tross den overlegne oppløsningen lykkes det aldri å distansere seg fra konkurrentene på detaljgjengivelse. Erkerivalen EOS 650D gjør det minst like godt med sine 17,9 megapiksler.
Bildene har en forsiktig skarphet, noe som er fint til hudtoner, men ved detaljerte bilder, som f.eks. av trær, kan man med fordel gi bildene en runde med skarphet i bildebehandlingen. Eksponeringen er god og presis, der kontrast og farger styres fint. D5200 har i tillegg en imponerende god HDR-automatikk. I motsetning til større Nikon-modeller er det her lett å kalibrere hvitbalansen manuelt.
Korn blir synlige rundt ISO 800, trenger seg på rundt ISO 6400, og ISO 25 600 bør unngås. På de tilsvarende verdiene klarer EOS 650D seg betraktelig bedre.
D5200 kan leveres i fire kit, herav er tre med objektivet 18-55mm VR enten alene eller med objektivene 55-200mm eller 55-300mm. Det fjerde settet, med 18-105mm VR, er nokså attraktivt. 18-105mm er et skarpere og mer allsidig zoomobjektiv. Den oppgitte prisen er for huset alene. Kameraet er wi-fi kompatibelt med tilbehøret WU-1a til 379 kroner og kan legge gps-data på bildene med GP-1 til 1490 kroner samt fjernstyres med Nikons fjernkontroller.

Feil pris

Med på å gjøre D5200 interessant er mange innebygde kreative filtre som f.eks. miniatyr-
effekt eller en ny effekt hvor du lett kan beholde en farge i et motiv mens resten er i svart-hvitt. Filteret virker også når du tar opp video. Apropos videoopptak, så er autofokussystemet oppgradert, slik at det nå automatisk stiller fokus mens du tar opp. Det kan også innstilles til å fokusere på ansikter. Systemet arbeider fullstendig lydløst og fungerer like raskt som på erkerivalen Canon EOS 650D.
Prismessig ligger D5200 feil til. Det koster det samme som det mer avanserte Nikon D7000. D3200 minner mye om D5200, bortsett fra den dreibare skjermen, og det fant vi nesten 2000 kroner billigere. Hvis D5200 skal være attraktivt, må prisen justeres, ellers vil valget vårt stå mellom D3200 eller D7000.

Conclusion