Nikon D7100

Nikon kaller selv D7100 for det nye flaggskipet i DX-klassen. Dermed erstatter det ikke bare forgjengeren D7000, men overtar samtidig verdigheten som DX-toppmodell fra det semiprofesjonelle D300S, som ganske så visst vil forbli på markedet enda en stund, men gradvis vil bli faset ut. La det være sagt med det samme, at D7100 søker å være avløseren til de to gamle modellene. Det er markant bedre på oppløsning, bildekvalitet, autofokus, finish og brukervennlighet enn D7000, og det er alt i alt også et både bedre og billigere kamera enn D300S. Vi hadde kanskje håpet på større forskjell i detaljgjengivelse med den høyere oppløsningen, men D7100 er marginalt best på lav ISO, og fra ISO 1600 leverer det klart bedre bildekvalitet.

Sjekk detaljene

Og la oss så dvele litt ved detaljgraden. D7100 er utstyrt med en ny bildeprosessor og en ny cmos-sensor på 24,0 megapiksler. For første gang på et speilrefleks i denne klassen er sensoren uten lowpassfilteret som normalt skal motvirke dannelse av moiré, men som samtidig reduserer bildets skarphet. Moiré er ikke et problem, og detaljene fremstår tydeligere her enn med de to billigere D3200 og D5200, som har samme oppløsning. Eksponeringen er god og fargegjengivelsen sikker. Korn er fint under kontroll og er påtrengende først fra ISO 6400. De to siste trinnene opp til ISO 25 600 kan brukes, men det er ikke å anbefale.
Raw kan velges komprimert, ukomprimert, i 14 eller 16 bit og tas alene eller sammen med jpeg. Det er plass til to SD-kort, og en mulighet er å legge jpeg-bilder på det ene og raw på det andre, og det andre kan også ta over når det første kortet er fullt.
D7100 fotograferer med 6,0 bilder i sekundet, men ved å redusere bildearealet med ekstra 1,3x brennviddeforlengelse økes hastigheten til 7,0 bilder per sekund, noe som er å slå to fluer i en smekk for sportsfotografen. Autofokus er rask og sikker og virker helt ned til -2EV. Det er allikevel innebygd hjelpelys til autofokus. Det er hele 51 fokuspunkter som dekker det meste av bildeflaten. Valg av fokusinnstillinger og AF-algoritmer er arvet fra D4, og det er raskt og effektivt å jobbe med.

Ekte prisme er verdt ekstra kostnad

Kontrast, skarphet og fargegjengivelse kan trimmes med Picture Control-funksjonen, og det bør man gjøre, for det gjemmer seg langt flere detaljer i bildefilene enn det som viser seg i standardinnstillingen.
Søker og skjerm alene gjør D7100 verd de ekstra kronene. Der de billigere D3200 og D5200 har en søker bygget opp av speil, har D7100 en ekte prismesøker som til og med viser 100 prosent av motivet, og det gjør den stor og lys og til en fornøyelse å arbeide med. Skjermen er forstørret til 3,2 tommer med
1 228 000 punkter, og den er også av meget høy kvalitet og gjengir farger, lys og kontrast korrekt. Den kan dessverre ikke vippes og dreies. Wi-fi og gps er mulig, men bare med tilbehør som vi har sett til henholdsvis 340 og 1620 kroner. Det trekker ned i funksjonskarakteren, men betyr til gjengjeld at uten dem har batteriet en glimrende holdbarhet. Tilbehøret er kompatibelt med D7000, D600 og D800.
Videoens bildekvalitet matcher fotokvaliteten. Kontrastbasert autofokus er til rådighet under opptakene, men er hverken rask eller sikker. Lyden i den innebygde mikrofonen er utmerket og godt vinddempet, og det er tilkobling for både løs mikrofon og hodetelefon.
Sist men ikke minst hører det med til historien at D7100 føles som et komplett, kompakt og ytterst kompetent kamera når man er ute og fotograferer. Både før, under og etter fotograferingen blir man glad for å jobbe med dette kameraet, som er et nytt fundament i et av de to store kamerasystemene.
Som man kan se i søylediagrammet under, er kampen tett, men de eldre kameraene Canon EOS 7D og Sony Alpha77, som tidligere har scoret høyt, må nå vike plassen. D7100 er et bedre kamera på nåværende tidspunkt.

Conclusion