Nikon D800

Her er det i like høy grad fotografen og objektivet som setter grensene, som det er kameraet. Når det kommer til bildestøy, henger D800 like godt som Canon EOS 5D Mark III til og med ISO 800, hvorpå bildestøyen tiltar. Det skyldes imidlertid mer bildeprosessoren enn oppløsningen, for mønsteret er nøyaktig det samme med lillebror D610, som har 24,7 megapiksler. Nikons fargegjengivelse er fin og tiltalende og kan brukertilpasses ned i detaljer. En god ting er at man kan velge om den automatiske hvitbalanse skal nøytralisere fargene i bildet fullstendig, eller om det skal tas høyde for noen motivers varme farger. Kameraet kan rette alle feil fra originalobjektiver i bildedannelsen.

Eksponeringen er sikker, og man trenger ikke å jobbe like mye med eksponeringskompensasjonen som hos erkerivalen Mark III. Vi testet kameraet med objektivet AF-S 24-70mm F2.8 til 12 790 kroner. Det balanserer perfekt på D4, men er stort og tungt på D800, hvor vi foretrekker AF-S 24-120mm, som vi fant til 8399 kroner. D800 selges ikke i kit, men kun som hus alene. Det fås i versjon D800E uten anti-alias-filter til 23 495 kroner. Kvalitetsforskjellen i forhold til D800 er minimal.

Profesjonell innstilling

Der Nikons entusiastkameraer til og med D610 har innstillingshjul til valg av automatiske funksjoner, har de profesjonelle kameraene, deriblant D800, trykknapper til valg av eksponering, ISO, hvitbalanse osv. Det kan virke litt klønete, men man venner seg raskt til det, og for profesjonelle er det avgjørende at både deres store D4 og det mindre D800 betjenes på samme måte. Søker og skjerm er intet mindre enn fremragende, og når vi snakker ergonomi, er det ingen over og ingen ved siden av Nikon. Autofokus er rask og nøyaktig, men til action legger det en demper på begeistringen at serie-fotografering høyst kan foregå med 4,6 bilder per sekund i full-frame. I DX-format og med batterigrep kan man nå 6,0 bilder per sekund.

Conclusion