Olympus OM-D E-M1 Mark II

På papiret skulle ikke den nye toppmodellen fra Olympus hatt en sjanse. Micro Four Thirds-bildebrikken er markant mindre enn APS-C – for ikke å snakke om fullformat. Oppløsningen på 20,2 megapiksler er ok, men på ingen måte imponerende. I praksis blir det imidlertid noe annet. I en direktesammenligning med Sonys APS-C-flaggskip, Alpha A6500, må en se skikkelig godt etter på lav ISO-verdi for å se forskjell på direkte sammenlignbare eksponeringer. I praksis er det umulig å bruke skarphet og detaljgjengivelse for å avsløre om bildene er tatt med det ene eller andre kameraet. Begge kameraene har mer enn god nok bildekvalitet for utskrifter i A3-format, og som regel trenger man heller ikke mer.
Fra ISO 400 kan man begynne å se
effekten av støyreduksjon på jpeg-bildene. Den øker og blir markant fra ISO 12 800. På råformatfiler kan man se at det er godt med støy på de høyeste verdiene. I Photoshop kunne vi imidlertid ikke fjerne den med bedre resultat enn kameraet, så støyreduksjonen er bra. Ellers er eksponeringen sikker, og fargene og kontrasten står nydelig. Det kan brukertilpasses før fotograferingen på jpeg-bilder. Kontinuerlig autofokus er ikke så presis som hos andre kameraer i denne prisklassen, og det er en svakhet. Dette gjelder spesielt med motivsporing, hvor kameraet registrerer hovedmotivet og følger det rundt i bildeflaten. Når det er sagt, byr også kameraet på en overflod av funksjoner. Favorittene våre er mulighetene for å ta 60 bilder i sekundet i full oppløsning uten autofokus, og 18 bilder pr. sekund med.

Kameraet har en egen innstilling for høy oppløsning, den tar fire bilder mens bildebrikken forskyves litt mellom hvert, og setter dem sammen til et bilde på 49,9 megapiksler. Imidlertid imponerte ikke denne funksjonen. Kvalitetsforskjellen er minimal og står ikke i stil til umaken med å sette kameraet på stativ og justere det. Dessuten kan ingenting bevege seg under multieksponeringen.
Til gjengjeld er funksjonen Live Composite smart. Den gjør det enkelt å treffe eksponeringen perfekt når man maler med lys, fotograferer stjernespor eller fyrverkeri med lang eksponering. Under eksponeringen ser man lyset bygge seg opp på lcd-skjermen, dermed kan man avbryte når man har fått det ønskede resultatet. Dessuten liker vi bildestabiliseringen som gir imponerende 5,5 eksponeringstrinn, og vi elsker Art-filtrene, som legger forskjellige effekter på bildene.
Søkeren er stor, skarp og informativ og blant de beste elektroniske søkerne vi har sett. Den kan selvfølgelig settes opp på flere forskjellige måter, f.eks. med histogram eller vater. Skjermen er på 3,0 tommer. Den er delvis berøringsfølsom. ”Delvis” innebærer at du kan utløse og fokusere kameraet ved å trykke på skjermen og gjøre en del opptaksinnstillinger, mens du må bruke knapper for å klikke deg rundt i menyen. OM-D E-M1 Mark II kan filme i 4K-video, enten i 16:9 UHD-kvalitet, som matcher tv- og dataskjermer, eller i 17:9 DCI, som filmindustrien bruker. DCI genererer større filer, men er til gjengjeld også synlig mer detaljert enn UHD. Man finner naturligvis også inngang til mikrofon og utgang for hodetelefon.
Det er også mulig å velge lydløs, kontinuerlig autofokus, noe som er veldig fint under filming. Den effektive bildestabiliseringen kommer ikke minst til sin rett under filming. Kameraet kan ta to SD-kort, noe som er fint. Det er imidlertid bare plass 1 som kan ta utnytte hastigheten til de lynraske UHS-II kortene, og det er litt synd. Kameraet har ingen innebygd blits, men det følger med en liten løs sak med et ledetall på ni. Det ikke like praktisk som en innebygd, men bedre enn ingenting.
Mark II kan ikke bruke de samme batteriene som den gamle modellen. Det nye og større batteriet har en tredjedel mer kraft og kan likevel lades opp på halve tiden.
Det sentrale ved OM-D E-M1 Mark II er at det er et fantastisk kamera og det hittil beste med Micro Four Thirds-bildebrikke. Den lille bildebrikken gjør at særlig teleobjektivene til Micro Four Thirds er ekstremt kompakte. Man kan for eksempel håndholde Olympus sin 300 mm-tele på F4.0, som tilsvarer et 600 mm-objektiv på et fullformatkamera. Det er gull verdt for naturfotografer. Dessuten finnes det en del spennende tilbehør til den nye toppmodellen – f.eks. undervannshuset PT-EP14 til rimelige 12 995 kroner. Dessverre er prisen på kameraet 50 prosent høyere enn på forgjengeren. Et kit med det glimrende zoomobjektivet på 12–40 mm F2.8 ender på 26 990 kroner.

Conclusion