Olympus XZ-1

Det man egentlig må vurdere her, er om man kan leve med fjorårets modell hvis du til gjengjeld kan spare over tusen kroner. XZ-1 er testens eldste deltager, og utviklingen har ikke stått stille. Storebror XZ-2 var dessverre ikke klar da vi testet. Ved introduksjonen var XZ-1 klassens slankeste og mest lyssterke, men slik er det ikke lenger. Bildekvaliteten var fin ved introduksjonen, og det er den fremdeles. De andre er bare bedre, både i forhold til bildestøy og detaljgjengivelse. Som du kan se på testbildene på bladets cd, er det likevel marginale forskjeller, og Olympus’ eksponering og fargegjengivelse er riktig fin. Skarpheten imponerer ikke umiddelbart, men bildene kan tåle en del skarphet i bildebehandlingen, og bildene er relativt finkornede for et kompaktkamera helt opp til ISO 800. På ISO 3200 ser det ille ut, og på ISO 6400 er bildene stort sett ubrukelige. Olympus skal likevel ha ros for sine innebygde art-filtre, som gjør det mulig å få greie bilder ut av halvtriste motiver. På videosiden kan kameraet ikke løpe fra alderen sin. Det er eneste testdeltager uten Full HD, og bildekvaliteten er gjennomsnittlig.
Lyden er blikkboksaktig og mikrofonen vindfølsom. Kameraet fås i svart eller hvit og kan bygges ut med elektronisk søker og løs mikrofon.

Conclusion