Panasonic Lumix DMC-LX7

Det klarer LX7 bedre enn de fleste, ved å by på 24 mm og F1.4, som glir til meget akseptable F2.3 på den lengste brennvidden, som er 90 mm. Skjermen er fast, og det er ingen søker, men en elektronisk søker fås som tilbehør. Betjeningen er klassisk Panasonic med en god motivgjenkjennelse og en effektiv knapp, som med et trykk skifter mellom å styre eksponering og eksponeringskompensasjon. Det er en velfungerende Quick-meny, hvor man kan gjøre det meste, og direkte knapper til blant annet ISO og hvitbalanse. Fokuseringen er tungvinn å jobbe med, uansett om man skal plassere fokuspunkter, fokusere manuelt eller fotografere makro. Sistnevnte krever et motivprogram som for eksempel låser kompensasjonen. Bildekvaliteten er skuffende, hvor det spesielt er vrient å holde styr på høylys og kontrast og å finne en god grunninnstilling til fargemetningen. Støy er fint under kontroll. Det plutselige fallet på ISO 12 800 skyldes imdlertid at bildestørrelsen her reduseres til 3,1 megapiksler. Rundt objektivet er det en knapp til valg av fokusmetode. LX7 fås i sølv eller svart.

Conclusion