Pentax 645Z

De digitale mellomformatkameraene har en stund levd et marginalisert liv, da de er blitt voldsomt skviset av markedets speilreflekser med full-frame-sensor og stadig høyere opp-løsning. I tillegg er de en vanvittig dyr fornøyelse. Ta bare to av de mest populære: Hasselblad H5D-50C samt Phase One IQ250. Begge kameraer har samme Sony-sensor på 50,0 megapiksler. Prisen er svimlende 247 000 kroner for Hasselblad bare for huset alene, mens Phase One IQ250 kan skaffes for 265 000 kroner inkludert et objektiv på 80 mm.
Som troll av eske dukker nå Pentax 645Z opp med den samme bildesensoren, men til en pris som er langt under halvparten av de to konkurrentenes. Samtidig har designerne bak 645Z tydeligvis latt seg inspirere av Pentax’ speilreflekser, så kameraet på mange måter føles og oppfører seg som et forvokst speilreflekskamera. Bildesensoren måler hele 43,8 x 32,8 mm, noe som gir en brennviddeforlengelse på 0,79x, da bildesensoren jo er større enn det klassiske full-frame på 24 x 36 mm. Vi testet kameraet med det skarpttegnende objektivet SMC Pentax D-FA FA645 1:2.8 55mm, som tilsvarer en brennvidde på 43 mm, som er glimrende til både portretter, landskaper og arkitektur. Objektivet fås for 13 495 kroner, som er rimelig. Det finnes 16 forskjellige FA645-objektiver, og med en adapter kan man bruke 67-optikker fra Pentax’ gamle system til mellomformat.

Glimrende ergonomi

645Z veier hele 1550 gram uten objektiv. Derfor er det fint at kameraet har et dypt fingergrep og en ergonomi som nesten matcher et speilreflekskamera. Man kan utmerket ta bilder håndholdt, og takket være seriefotografering på tre bilder i sekundet, kan man også fotografere ting i bevegelse, selv om kameraet selvfølgelig ikke er optimert til action.
Den nyutviklede autofokusen er svært god og har 27 individuelle punkter, hvorav 25 er av den presise krysstypen. Alle fokuspunktene er en stor hjelp og sikrer god kontroll når man vil ha full kontroll over dybdeskarpheten. Hvert enkelt jpeg-bilde er på omkring 145 megabyte, så det er flott at kameraet har en utgang som støtter USB 3.0. Som noe unikt for et mellomformatkamera kan 645Z også ta opp video i Full HD med 30 bilder i sekundet. Bildekvaliteten er svært fin her, og lyden er i stereo. Pentax-entusiaster vil føle seg hjemme i menysystemet fra første sekund, mens det for nykommere nok vil virke litt gammeldags og ulogisk å navigere rundt i. Det tar nemlig som regel lengre tid å finne og innstille en funksjon enn det som er tilfelle på speil-
reflekser fra f.eks. Canon og Nikon.

Helt fantastisk detaljgrad

Kameraets skjerm på 3,2 tommer har en oppløsning på 1,03 millioner punkter. Den er ikke berøringsfølsom, men kan vippes opp og ned. Skjermen kan dessverre ikke vris, noe som ellers ville gitt god mening, da kameraet har to stativfester. Det ene kan smart nok brukes til portretter når de tas i høydeformat.
645Z leverer en bildekvalitet som er glimrende hvis kameraet befinner seg i erfarne hender. Detaljgjengivelsen er betraktelig bedre enn det samtlige speilreflekskameraer med full-frame-sensor leverer, men eksponeringen kan feile litt, og bildene kan bli for kontrastfulle under krevende lysforhold. Spesielt til portrettbilder er 645Z forrykende, da det lyssterke objektivet og den store bildesensoren sørger for et hav av skarpe og fine detaljer og en nydelig uskarp bakgrunn når man benytter seg av store blenderåpninger. Fargene er også naturlige, men kanskje litt kjølige, mens bilde­støy er flott under kontroll helt opp til ISO 25 600. Pentax har alltid vært kjent for å skape korn som ligner dem fra analoge filmer, så man kan fint fotografere ved ISO 51 200, hvis man konverterer bildene til svart-hvitt. På ISO 204 800 er støyen for voldsom, og fargene blir tamme. 645Z har ikke innebygd wi-fi, men med et Pentax FluCard-minnekort satt i kameraet kan man betjene
kameraet via en smarttelefon.

Conclusion