Pentax K-1 II

Pentax K-1 II er et av de mest lysfølsomme kameraene i verden. Du kan sette ISO-verdien til astronomiske ISO 819 200. K-1 gikk bare til ISO 204 800. De fleste gode kameraer klarer seg bra til ISO 25 600. Det er i dette kritiske området mellom 25 600 og 102 400 at de forskjellige kameraene skiller seg ut, og her er Pentax nå bedre enn Nikon D500, men ikke helt på nivået til Sony Alpha7 III. Du bør unngå de høyere verdiene – også med Pentax K-1 II, men må det til, kan du raw-konvertere til et bedre resultat enn det jpeg-filene fra kameraet gir, og K-1 II håndterer støy bedre enn forgjengeren. Vi finner en annen forbedring i Pixel Shift-funksjonen, nå virker den også håndholdt og bruker den innebygde bildestabiliseringen i kameraet. Kameraet kombinerer fire eksponeringer forskjøvet fra hverandre for å skape bedre farger og flere detaljer. Imidlertid låser kameraet seg i et halvt minutt mens bildet blir dannet. Funksjonen var ikke optimal i forgjengeren, hvor vi så ulne kanter. Med II-eren kunne vi ta rimelig skarpe bilder håndholdt på et sekund av rolige motiver – men kantene virker fortsatt litt ulne. Alle forskjeller mellom K-1 II og K-1 ligger på et kretskort i kameraet. Har du et K-1, kan du fram til 30. september få byttet det og navneskiltet for 4800 kroner, og så er du oppgradert til K-1 II.
Bildekvaliteten er god med en oppløsning på 36,2 megapiksler. Eksponeringen er sikker, og det er gode muligheter for å tilpasse lys, farge og kontrast. Med et trykk på en knapp kan du lagre et nettopp tatt jpeg-bilde til raw. K-1 II føles stort, og innstillingen har sin egen logikk, men man venner seg til det. Derimot venner man seg ikke til litt primitivt autofokus og en hastighet på bare 4,4 bilder i sekundet. Det trekker opp at K-1 II er svært godt tettet.

Conclusion