Pentax K-S1

Hvis K-S1 var den minste i en stor søskenflokk, ville kameraet ha vært den høyrøstede lillebroren som benytter enhver mulighet til å trekke oppmerksom mot seg selv. Pentax K-S1 er et speilreflekskamera som henvender seg til begynnerfotografen. Det er overraskende at kameraet ikke er værbestandig, som langt på vei de fleste Pentax-kameraer er. K-S1 går mot den retrobølgen som spesielt Fujifilm og Olympus dyrker flittig. Kameraets design er heller mer futuristisk med sine skarpe kanter og firkantede form. Dessuten fås det i hele 12 forskjellige fargevarianter. Dessverre betyr de markante og dype linjene at man ikke har et særlig godt grep om kameraet, da fingergrepet er for dypt, samtidig som kameraet ikke er høyt nok til at man kan bruke lille­fingeren som støtte. Der andre kameraer forsøker å virke diskrete, gjør K-S1 mye ut av sin tilstedeværelse. Forskjellige blinkende dioder forteller nemlig alle rundt om hva kameraet er i gang med. Lyser utløserknappen grønt, er fotografen i gang med å ta still­bilder, og lyser den rødt, er det videoopptak. Har man slått på ansiktsgjenkjennelsen vil grepet forrest på kameraet blinke med grønne punkter som tilsvarer det antall ansikter man har stilt skarpt på. I teorien er ideen med de blinkende lysene morsom, men i praksis virker det masete. Med K-S1 er det også komplett umulig å ta diskrete bilder, f.eks. gatebilder. Bedre blir det heller ikke av at kitoptikkens fokusmotor bråker som et summende vepsebol når man fokuserer. I rettferdighetens navn skal det sies at autofokusen reagerer raskt og presist, så kan man leve med lyden, får
man en glimrende yteevne.

God søker

K-S1 har 11 fokuspunkter, og av disse er ni av den sikre krysstypen. Dessverre må man navigere mellom punktene via de fire meget små innstillingsknappene som sitter bak på kameraet, noe som betyr at en mann med store never raskt vil velge å la kameraet bruke alle fokuspunktene automatisk i stedet. Den optiske søkeren er fremragende, og skarpere enn det vi vanligvis ser i dette kamerasegmentet. Skjermen er på 3,0 tommer og har en oppløsning på 921 000 piksler. Den er verken fleksibel eller berøringsfølsom, og selv om den klarer seg greit, får man mest fotoglede ut av kameraet hvis man bruker søkeren. K-S1 har en nydesignet APS-C-sensor på 20,1 megapiksler. Den høye oppløsningen sikrer flotte detaljer opp til ISO 1600, mens bildestøyen dukker opp som tålelige korn ved ISO 3200. Deretter tar støyreduksjonen tak, så bildene blir ullne og litt uskarpe fra ISO 6400 til ISO 51 200. Ved å knipse i raw kan man imidlertid få fine detaljer også ved ISO 3200, fordi kornene her ikke

rommer skyggen av fargestøy.

Kameraet kan ta 5,4 bilder i sekundet, men her kan man maksimalt ta 20 jpeg eller fem raw-bilder i strekk, noe som er en bufferkraft som ikke imponerer oss. Video kan tas i Full HD i en oppløsning på 1920 x 1080 piksler med 30 bilder per sekund, men her hakker bildene litt. K-S1 har verken innebygd wi-fi eller gps, men med Pentax FLU-SDHC-kort kan man fjernstyre kameraet fra mobiltelefonen.

Fin skarphet

Går man bildekvaliteten etter i sømmene, kan man glede seg over at fargene er naturlige, kontrasten god og skarpheten fin fra kant til kant. Kameraets høye oppløsning og den faktoren at der ikke er noe anti-alias-filter gir dessverre ikke noe utslag på detaljgjengivelsen. Her klarer Canon og Nikon seg bedre.
Med kitobjektivet koster kameraet 6499 kroner, noe som er rundt 1000 kroner mer enn konkurrenter som Canon EOS 100D og Nikon D3300. Pentax K-S1 er også 1000 kroner dyrere enn Pentax K-50, som riktig nok har en litt lavere oppløsning på 16,1 megapiksler, men som til gjengjeld er værbestandig. Hvordan man enn snur og vender på det så er Pentax K-S1 ute på et vanskelig oppdrag, flamboyant fargeglede eller ei. Konkurrentene byr på bedre bildekvalitet og flere funksjoner til lavere pris.

Conclusion