Sigma dp2 Quattro

Sigmas dp2 Quattro skiller seg fra mengden på fire punkter. For det første benytter det en sensor av Foveon-typen, hvor de røde, grønne og blå lysfølsomme punktene ligger i lag i stedet for ved siden av hverandre. Sensoren i dp2 er av nyeste generasjon. For det andre er kameraet enormt. Med 16,1 cm er det bredere enn et Canon EOS 5D Mark III. For det tredje er lysfølsomheten overraskende lav. Man kan høyst velge ISO 6400, og her blir fargene helt feil gjengitt. Bildekvaliteten er helt uakseptabelt kornete over ISO 400. Våre måleresultater av støy er de høyeste vi hittil har registrert. Bilder på lav ISO er imidlertid ganske så pene. Fargegjengivelsen er litt mot den kjølige siden. Raw kan ikke åpnes i Adobe Camera Raw 8.6 eller tidligere, og den medfølgende programvaren er tung å jobbe med. Objektivet på 45 mm og F2.8 er av meget fin kvalitet, men spørsmålet er hva man skal bruke det til. Faste brennvidder på reportasjekameraer ligger med god grunn typisk omkring 28-35 mm vidvinkel. 45 mm er hverken fugl eller fisk. Kameraet er imidlertid annonsert i enda to versjoner, dp1 med 28 mm vidvinkel og dp3 med en kort tele på 75 mm. Ergonomien er fin, og knapper og hjul ligger godt. Autofokus er langsom. Det er ni store fokusfelter midt i bildet, men de må velges manuelt.

Conclusion