Sigma fp

Dette er ikke bare et nytt kamera, men en ny kameratype. Sigma deler L-fatning til fullformat med Leica og Panasonic, men fp skiller seg ut ved å være moduloppbygd. Huset rommer det helt grunnleggende, f.eks. bildebrikke, skjerm og knapper. Vil du ha en søker eller håndgrep, må det kjøpes og skrus på som tilbehør. Fordelen er at du med fp får markedets minste og letteste fullformatkamera.

Hittil har Sigma brukt den svært spesielle Foveon-brikken i kameraene sine, men fp er utstyrt med en konvensjonell, bakbelyst cmos-brikke på 24,0 megapiksler. Og vi takker så mye for det. Bildekvaliteten er den suverent beste vi noensinne har sett fra et Sigma-kamera. Du kan ta helt brukbare bilder på helt opptil ISO 102 400. I den andre enden av skalaen kan du gå ned på uhørte ISO 6, så du kan kjøre på med F1.2 i solskinn. Du kan selvfølgelig knipse jpeg og raw, og kameraet er også konstruert for video, hvor det kan filme i 4K og profesjonelle formater. For 3000 kroner mer får du fp i sett med Sigmas 45mm F2.8, som tegner knivskarpt, og når korrigering av objektivfeil er aktiveret den glimrende kameramenyen, trår ikke Sigmas 45 mm feil. Samlet sett er bildekvaliteten på stillbilder på nivå med de aller beste.

Kameraet bruker imidlertid 3,5 sekunder på å skru seg på. Ergonomien er primitiv, og ekstrasøkeren er en enorm lupe til å sette på skjermen. Man får ingen kompakt elektronisk søker og ingen mekanisk lukker. Autofokuseringen er sikker, men absolutt ikke rask. Etter et par timer med fotografering var batteriet vårt flatt og kameraet veldig varmt. Til de fleste fotooppgaver må et godt kamera fungere som en intuitiv forlengelse av kroppen. Sigma fp gjør det motsatte. Det bremser deg, stiller krav og gjør det best hvis alt går etter en tilrettelagt plan og i et lavt tempo, og derfor er det bedre egnet for profesjonell filming enn til bilder.

Conclusion