Sony Alpha 3000

Med Alpha3000 prøver Sony å kombinere suksessen fra den speilløse NEX-serien med de mulighetene som man får med et speilrefleks. På avstand ligner det overraskende billige Alpha3000 på et spennende speilreflekskamera som henvender seg til den krevende fotograf. Ønsker man mer manuell kontroll og en bedre ergonomi enn man finner hos de mindre og kompakte NEX-modellene, blir man skuffet. Følelsen av speilrefleks forsvinner nemlig i samme sekund man får kameraet i hendene. Kamerahuset er bygd i plast, som virker skrøpelig og billig, og både lcd-skjerm og den elektroniske søkeren virker håpløst foreldede. Først og fremst er lcd-skjermen på 3,0 tommer hverken berøringsfølsom eller fleksibel, og den lave oppløsningen på bare 230 400 punkter betyr at man godt kan glemme alt om å se fine detaljer. Setter man øyet til den elektroniske søkeren, skjer det ingenting. Sony er ellers kjent for sin glimrende øyensensor, som aktiverer søkeren når øyet settes til kameraet, men Alpha3000 har dessverre ikke denne funksjonen. I stedet må man aktivere søkeren med et trykk på Finder/Lcd-knappen. Deretter kan man se motivet sitt i et grumsete søkerbilde. Den elektroniske søkeren viser riktignok motivet i 100 prosent, men oppløsningen er bare 201 600 punkter, noe som betyr at ikke noe står helt skarpt. At søkeren heller ikke er bekledt med gummi, betyr at folk med briller lett får ripet opp brilleglasset, og det er ærlig talt ikke særlig smart.

For få snarveisknapper

Kameraet har arvet brukersnitt og menysystem fra NEX-serien, så vi savner flere snarveisknapper. De få knappene og innstillingshjulene betyr at det er tungvint å innstille lukkertid og blender når man bruker det manuelle programmet. Det irriterer, da man forventer at det skal foregå enkelt og raskt med et speilrefleks. De 15 forskjellige Picture Effects er derimot fine. Særlig funksjonen Auto-Object-framing sørger for at fokus ligger perfekt, enten man tar portretter eller actionbilder. Det siste er likevel litt av en utfordring med Sony Alpha3000, da kameraet bare kan ta 2,5 bilder i sekundet hvis autofokusen skal stille skarpt. Uten autofokus kan man komme opp i 3,5 bilder, men her blir de fleste av bildene uskarpe.
Video tas opp i Full HD, og her er den innebygde stereomikrofonen ganske god. Den innebygde blitsen har en rekkevidde på bare fire meter ved ISO 100, så den bør kun benyttes som utfyllingslys.

Er vi misfornøyde med kameraets ytre og bærende spesifikasjoner, så er vi derimot positive overfor bildekvaliteten. Fargegjengivelsen er svært god med klare og mettede farger, og eksponeringen er suveren. Selv i vanskelig motlys klarer eksponeringen å skape flotte detaljer i både høylys og skyggeområder i en grad så ingen av konkurrentenes billigste speilreflekskameraer kan henge med. Støyreduksjonen tar tak fra ISO 1600, så derfor blir bildene for uskarpe og glatte. Det er ergerlig. Fra ISO 6400 avtar støyreduksjonen, og bildestøyen er derfor voldsom på de høye ISO-verdiene.

Kitobjektivet imponerer oss ikke, da f.eks. skarphet og detaljgrad skuffer. Det henger ikke sammen med kameraets fine oppløsning på 20,1 megapiksler. Kameraets autofokus er likevel fornuftig. Den reagerer ganske raskt, og man kan velge mellom 25 individuelle fokuspunkter, som er fint fordelt i hele bildeflaten. Det er også kjekt at Sony Alpha3000 kan bruke samtlige Sonys 18 objektiver med E-fatning, og med en adapter får man dessuten muligheten for å montere på alle Alpha-seriens objektiver med A-fatning.

Lader opp i kameraet

Det medfølgende litiumion-batteriet klarer 470 bilder per opplading, men dessverre følger det ikke med noen lader. I stedet må batteriet lades opp ved at man kobler en kabel til kameraet, noe som betyr at man ikke kan ta bilder med et annet batteri i kameraet imens. Det er også trist at man må unnvære trådløse muligheter fullstendig med dette kameraet.

Conclusion