Sony Alpha5100

Skal du ta de populære selfiene har Sony gjort det veldig enkelt med dette kameraet. Her bruker du bare et av programmene Best Auto eller Intelligent Auto og snur skjermen fremover. Takket være objektivets vidvinkelinnstilling som tilsvarer 24 mm kan du enkelt få tre til fire personer med på bildet og likevel ha plass til litt av f.eks. Eiffeltårnet i bakgrunnen. Dersom du får lyst til å stille inn på lys og farger er det bare å trykke på innstillingshjulet bak på kameraet der du har mulighet til å justere lys, dybdeskarphet, fargemetning og fargetone på hjulet. Bildene blir tydelig bedre enn dersom de hadde vært tatt med mobiltelefon, og dermed bør toppkarakteren være i boks. Men det er den ikke og det er det to grunner til.

Mørk skjerm

For det første vil den fotointeresserte veldig fort bli lei av skjermen. Den er for mørk og vanskelig å lese av i dagslys selv når lysstyrken er høy, og den gjør bildene finere enn de faktisk er slik at du ikke kan stole på om bildene dine er i orden, for mørke eller for lyse. Allerede etter et par dager med kameraet begynte vi å ta tre til fire bilder av de fine motivene med varierende eksponeringer, ganske enkelt fordi vi ikke kunne stole på kameraet og først da vi var hjemme kunne vi se om bildet var i orden.

For det andre kan du faktisk få de samme mulighetene til under 3000 kroner inkludert det samme zoomobjektivet på 16-50 mm dersom du kjøper Alpha5000 som også har en fleksibel skjerm. Når det er sagt kan bildekvaliteten bli ganske god. Farger gjengis bra og dersom de er litt kjedelige i standardinnstillingen er de enkle å justere opp i intensitet. Det må jobbes med eksponeringskompensasjonen for å få lyset perfekt, men ikke mer enn ved andre tilsvarende kameraer. Du kan selvfølgelig fotografere i raw, der de 24,0 megapikslene kommer til nytte men også jpeg-bilder kan brukertilpasses ned i detaljene, ikke minst dersom en bruker de vanlige programmene og mulighetene i menyen. Kameraets detaljgjengivelse er fin, men skiller seg ikke merkbart ut fra kameraer med oppløsning ned til 16,0 megapiksler. Bilde­støy er under god kontroll og ga oss de samme pene målingene som forgjengeren Alpha5000 med bare 20,0 megapiksler. Alt i alt kan kameraet gi en høy bildekvalitet men det krever en innsats fra fotografen.

Bedre autofokus

Fokussystemet er svært godt forbedret med hybridfokus som sikrer presisjon og hurtighet. Den kontrastbaserte autofokusen som måler i 25 punkter, er hentet fra NEX-kameraene, men den er nå supplert med fasedetekterende fokuspunkter i hele 179 punkter som dekker 92 prosent av bildeflaten. Kameraet registrerer i utgangspunktet selv om motivet står stille eller krever kontinuerlig autofokus. Vi hadde bare kit-objektivet på 16-50 mm til rådighet. Her er ikke fokus så kritisk som med en tele, men systemet virket bra i alle situasjoner. Det er fint at det er fokuspunkter helt ut til bildekantene, men når kameraet fokuserer på det nærmeste når en kjører på autofunksjon skjedde det ofte at en bygning, som vi brukte for å ramme inn hovedmotivet, kom i fokus i stedet for motivet. Du kan likevel velge fokuspunkter manuelt i menyen selv om det er vanskelig. Her kan du også velge å bruke de midterste eller bruke punktene i en bestemt del av bildet. Også her kreves det med andre ord en innsats fra fotografen. Det er et inntrykk kameraet gir. Det skal være lett å bruke og er et problemfritt begynnerkamera. Det kan ta gode bilder – men det krever en innsats.

Conclusion