Sony Alpha68

Sony Alpha a68 skiller seg ut fra speilrefleks- og systemkameraer ved å være av SLT-typen. Det er nesten et speilreflekskamera, men speilet er fast og halvgjennomsiktig. Dermed vipper det ikke mellom hvert bilde. Det gir en glimrende elektronisk søker og bevarer den fase-
detekterende autofokusen. Det er fortsatt den beste og sikreste typen. Kombinert med en hastighet på opptil åtte bilder i sekundet, er Alpha68 det beste valget for sport og action i sin prisklasse. Vi fant det i et sett med Sonys 18–55mm til 5993 kroner, og det er en god pris for et komplett og nylansert kamera. Til tross for prisen er bildekvaliteten flott. Skarphet og detaljgjengivelse er strålende med kitobjektivet. Sikker eksponering samt glimrende fargegjengivelse og kontrast er også stikkord for Alpha a68. Imidlertid er korn er synlige allerede fra ISO 6400, sjenerer på 12 800 og går utover bildekvaliteten ved ISO 25 600. Alpha a68 har alt av automatikk, og man kan ta panoramabilder direkte i kameraet. Alpha a68 har Sonys A-fatning, og det betyr at det kan bruke objektiver fra Sony og Minolta fra helt tilbake til 1985. Til gjengjeld må du være oppmerksom på at det ikke samarbeider med de nye, elektroniske objektivene med E-fatning. Besparelsene har tydeligvis gått ut over finishen. Den er langt under konkurrentenes, og lcd-skjermen på bare 2,7 tommer og 460 800 punkter er ganske uakseptabel i dag. Her har konkurrentene mye mer å by på. Kameraet kan derfor anbefales hvis du allerede har de gamle objektivene med A-fatning, men en nybegynner bør huske at dette er den første virkelige nyheten i systemet siden 2012.

Pussig nok var det Canon som fant opp SLT-teknologien med det halvgjennomsiktige speilet, men de brukte det bare én gang, og det var da de sendte EOS RT ut på markedet. Senere gjenoppfant Sony den halvgjennomsiktige teknologien i 2010, og på flere områder er den overlegen alt annet. For det første har du bildet i søkeren hele tiden. Det er en stor fordel når du panorerer etter et motiv i bevegelse. For det andre kan du se blitslyset falle på motivet, og for det tredje kan du, i motsetning til speilreflekskameraer, ha kameraet mot øyet når du tar opp video. En annen stor fordel ved SLT er at du kan ta panoramabilder direkte i kameraet og få synlig ansiktsgjenkjenning i søkeren. Til slutt er det et stort pluss for SLT-systemet at det beholder ekte autofokus med fasedeteksjon, og det overgår selv den beste autofokus på sensoren. Forklaringen er det halvgjennomsiktige speilet som lar mesteparten av lyset passere gjennom til sensoren, mens en mindre del speiles opp i autofokussensoren. På et SLT-kamera sitter den oppe mellom blitsen og søkeren. Vi har ikke opplevd ulemper med teknologien, men på langt sikt kan det bli et problem at det ikke er noen sensorrens. På et kamera som dette vil det før eller siden komme støv på det halvgjennomsiktige speilet, og det kan gå ut over bildekvaliteten. Dessuten blir det lysstap i det halvgjennomsiktige speilet, noe som fort kan være forklaringen på den litt skuffende prestasjonen på den høyeste ISO-verdien til Alpha a68.

Conclusion