Sony Alpha7R IV

Detaljgjengivelsen fra Sonys nye toppmodell er så overveldende at vi rett og slett ikke klarte å slutte å nærstudere bildene i 100 prosent ved datamaskinen for å nyte de mange detaljene man får med 60,2 megapiksler.

En jpeg-fil tar opp rundt 30 megabyte med plass, mens en raw-fil legger beslag på 123. Størrelsen tatt i betraktning klarer kamerabufferen seg godt. Over flere runder knipset vi blant annet vannskikonkurranser, og på lange serier med 10,0 bilder i sekundet i både råformat og jpeg måtte vi av og til vente mens bilder ble skrevet til et raskt kort, men det er normalt.

Vi var spente på om også autofokus holdt følge, men all tvil forsvant. Den høye oppløsningen avslører fokusfeil nådeløst, men i stort sett i alle bilder, uansett om det var portretter der øyeregistreringen fikk jobbe, eller action, lå fokus akkurat der vi ville ha det.

Dessuten eksponerer kameraet perfekt. Imidlertid betyr de mange pikslene at støyhåndteringen på høye ISO-verdier ikke er fullt så imponerende når man zoomer inn til 100 prosent, men det er absolutt akseptabelt opp til og med ISO 6400.

Alpha7R IV fremstår robust med oppdaterte deksler, og knappene er gedigne med kraftigere og nydelig fjæring. Grepet er blitt større, og det gjør at man holder kameraet langt bedre. Innstillingshjulene kjører også bedre, og vi liker låsen på hjulet til eksponeringskompensasjon spesielt godt. Tidligere var det lett å flytte ved et uhell. Innstillingshjulet på baksiden mangler eksklusiviteten knappene har, og det er skuffende at lcd-skjermen på 3,0 tommer har en oppløsning på bare 1 440 000 punkter. Mange konkurrenter har 2 100 000. Det er heller ikke mulig å raw-konvertere i kameraet. Til gjengjeld kan man ta pixel shift-opptak med 16 bilder og smelte dem sammen til ett bilde på hele 241 megapiksler på datamaskinen. Det fungerer overraskende godt – så lenge motivet står helt stille.

Conclusion