Sony Alpha99 II

Sony Alpha99 II får en til å tenke på et Steinway konsertflygel. Det er stort, svart og tungt, og det kan ikke spille en tone selv. Men til gjengjeld er det et instrument som i rette hender kan prestere resultater i absolutt verdensklasse. Alpha99 II har arvet den fremragende bakbelyste fullformatbrikken på 42,2 megapiksler som sitter i systemkameraet Alpha7R II. Den er kombinert med Sonys unike SLT-kamerasystem, som bruker Sonys opprinnelige A-objektivfatning og ikke den nyere E-fatningen til de speilløse systemkameraene. Kameraet kan ta 12 bilder i skundet. Det er det bare Canon EOS-1 D X Mark II og Nikon D5 som kan toppe, og de er både markant dyrere og større og har en oppløsning på under halvparten. En fordel med SLT er at det fokuserer hele tiden – selv under eksponeringen. Vi fokuserte på en bil som kjørte mot oss i 80 km/t med et objektiv på 300 mm og knipset en serie på 12 bilder i sekundet på 1/1600 sekund i kameraets beste jpeg-oppløsning. Alle bildene ble knivskarpe. Man må imidlertid være oppmerksom på eksponeringskompensasjonen. Ved flere tilfeller måtte vi måtte vi gi +1,3 EV, noe som er ganske mye. Da er det en stor fordel at både skjermen og søkeren viser bildet nøyaktig slik det blir. Detalj- og fargegjengivelsen er fremragende, og den automatiske hvitbalansen gjør en god jobb. Selv i svakt lys er bildene veldig fine opptil ISO 12 800. På 25 600 er resultatet akseptabelt, mens man bør unngå de to høyeste verdiene. Men er man mentalt klar for et stort og tungt kamera, har man et virkelig godt verktøy mellom hendene med Sony Alpha A99 II.

SLT fungerer som et speilreflekskamera, bare med et fast, halvgjennomsiktig speil som vinkler en del av lyset opp i en autofokussensor som sitter der prismet er på et speilreflekskamera. Resten av lyset passerer direkte til bildebrikken, der også den elektroniske søkeren til kameraet henter dataene sine. Kombinasjonen av klassisk fasedetekterende autofokus og et speil som ikke må bruke tid på å bevege seg, resulterer i uhørt raske bildeserier på 12 bilder i sekundet.
Enda en fin detalj som DSLR-kameraene savner, er at den elektroniske søkeren markerer ansikter når autofokus skifter til ansiktsgjenkjenning.

Søkeren er stor og informativ og kan med et trykk på en knapp vise vater, histogram og mye mer.

Alpha A99 II er unikt, for det er et fullformat SLT-kamera med veldig høy oppløsning, som likevel er lynraskt og fleksibelt uten å være større og tyngre. Ikke noe annet kamera kommer i nærheten av å kunne knipse 42,2 megapiksler med 12 bilder i sekundet. Størrelsen og vekten på den nye II-eren er omtrent den samme som det forgjengeren hadde, og for den saks skyld også Canon EOS 5D-serien og Nikon D810. Ergonomien er virkelig god, og i motsetning til konkurrentene har Alpha A99 II en skjerm som kan vippes og vris i alle retninger. Dessverre er den bare 3,0 tommer stor. Bildestabiliseringen i kamerahuset fungerer svært fint, og den jobber bra sammen med OSS-objektivene, som har innebygd optisk bildestabilisering. Man kan uten tvil venne seg til plasseringen av knappene, men innstiling av kameraet krever mange klikk gjennom menysystemet. Menyen er bygd opp med fem mapper og hele 32 undermapper, og det er ikke mulig å legge de mest brukte funksjonene i en brukermappe.
Alpha99 II er en ekte Sony, så det er ikke overraskende at kameraet kan filme video i 4K med profesjonelt rettede spesifikasjoner i XAVC S-format, at det har wi-fi-tilkobling med NFC og at det ikke har gps. Imidlertid har den nye toppmodellen en strømbesparende Bluetooth-innstilling, og den kan overføre bilder rett til en smarttelefon eller et nettbrett.
Alpha A99 II et av de mest kompetente fullformatkameraene i denne klassen. Både kamerahuset og de matchende objektiver er da også minst like dyre som tilsvarende utstyr fra Canon og Nikon. Vi håper at Sony også framover vil satse på SLT-kameraene sine med A-fatning, for Alpha A99 II er et forrykende godt kamera.

Conclusion