Sony Alpha99

Etter at Sony faset ut Alpha 850 og Alpha 900, har det lenge vært et hull i den høye enden av Sonys utmerkede produktlinje, men med Alpha 99 er Sony tilbake med et profesjonelt speilrefleks med stor sensor. Kameraet er likevel ikke et tradisjonelt speilrefleks, da det i likhet med f.eks. Alpha 77, bruker teknologien SLT. Det står for Single Lens Translucent. Her er speilsøkeren erstattet av et halvgjennomsiktig speil som vinkler en del av lyset opp i en autofokus-
enhet som arbeider konstant. Resten av lyset går videre til sensoren, som i tillegg til å danne bildet, trekker et live view-signal til skjerm og elektronisk søker. Alt man ser på skjermen ved live view, vises i søkeren når kameraet settes til øyet. Det er en stor fordel ved video, der man kan bruke kameraets søker og derfor holde kameraet rolig, samtidig som man har lynrask og konstant fasedetekterende autofokus.

Ny blitssko

Alpha 99 er på størrelse med Canons og Nikons tilsvarende full-frame-kameraer. Det er ikke innebygd blits, men kameraet er utstyrt med Sonys nye blitssko, som er kompatibel med både Sonys nye blitssystem og med den klassiske blitsskoen som alle andre produsenter bruker. Har man en eldre Sony-blits, følger det med en adapter til den nye skoen. Som det hittil første full-frame-kameraet har Alpha 99 en fleksibel skjerm på 3,0 tommer. Både skjerm og søker viser bilde og motiv presist både i forhold til farger og kontrast. Ergonomien er glimrende, og kameraet oppfører seg som et speilrefleks, med den forskjellen at man med SLT også kan ta panoramabilder og gjøre 3-d-opptak som kan ses på en kompatibel tv. Knappene oppå kameraet sitter likevel så tett at de er vanskelige å treffe riktig mens man ser i søkeren. Meny-
systemet er identisk med andre Alpha-modeller og er supplert av et utvalg av de mest brukte funksjonene, de hentes frem med en Fn-knapp. Den store knappen under objektivet aktiverer fire forskjellige målemønstre til autofokus. Under Fn-knappen velger man fokus-
metode. Det er en ny knapp til dybdemåling – nemlig AF-D, som med 102 ekstra fasedetekterende punkter på sensoren måler foran og bak motivet. Den virker inntil videre bare på fem objektiver, deriblant 24-70mm F2.8, som vi testet med kameraet. Vi kunne ikke registrere noen forskjell på så kort brennvidde. Sony slår Canon og Nikon ettertrykkelig på fokushastighet, og ikke minst på presisjon under videoopptak, som i både lyd og bilde blir absolutt toppklasse.

Stort lystap

Bilder kan tas i jpeg og raw. Jpeg-bilder kan styres i detaljer med kontrast og fargemetning, og i motsetning til et tradisjonelt speilrefleks kan man se effekten i søkeren før bildet tas. En ulempe ved SLT er et lystap på cirka 30 prosent i speilet, og det viser seg som mer kornete bilder enn hos Canon og Nikon ved høy ISO.
Detaljgjengivelsen er god, men når ikke Nikon D800 eller Canon EOS 5D Mark III’s forrykende kvalitet i svakt lys, men det er et klart bedre kamera til video. I tillegg kommer det faktum at den elektroniske søkeren og dreibare skjermen er funksjoner man raskt kommer til å savne på andre kameraer. Eksponeringen er svært presis, og fargegjengivelsen er behagelig varm. Dette kan likevel innstilles i kameraet.

Conclusion