Sony Cyber-shot DSC-HX200V

Av og til kan det være vanskelig å vri seg utenom å kikke på bruksanvisningen, og det gjelder også når man skal i gang med Sonys superzoomkamera DSC-HX200V. Selv om produsenten har gjort seg store anstrengelser med veiledningen i kameraet, er det proppet til bristepunktet med finesser og spennende funksjoner som bør læres, slik at man får det best mulige utbytte av det.
Kameraet byr blant annet på muligheten for å knipse HDR-bilder for frihånd med ganske overbevisende resultater, noe som vanligvis krever et stativ.
Og ønsker man panoramaer, kan de lages i ett enkelt bilde med en glidende bevegelse over motivet. Alt dette fungerer lekende lett, men hadde bildekvaliteten bare vært en tanke bedre.

Naturlige farger

Man kan nemlig bare fotografere i jpeg-format, og i tillegg er det ikke mulig å slå av støyreduksjonen, heller ikke på ISO 100. Man kan velge imellom lav, standard eller høy støyreduksjon. Gleden ved Carl Zeiss-optikken og det store suset ved en cmos-sensor på 18,2 megapiksler uteblir dessverre når detaljene virker grøtete og forsvinner i støyreduksjon og jpeg-komprimering. De høyeste ISO-verdiene på 6400 og 12 800 kan absolutt bare anbefales hvis man er i det kreative hjørnet. Fargene er generelt naturlige takket være en god hvitbalanse, noe som også gjelder på videofronten, som er HX200Vs beste kort. Sonys optiske bildestabilisering fungerer imponerende godt og sikrer rolige videosekvenser selv under stormfulle og svaiende forhold. Kameraet filmer i Full-HD, og videofilene lagres enten som AVCHD
eller – som de fleste nok foretrekker – mpeg-4.
Og filene gjemmes virkelig godt vekk i en av de 12 mappene og undermappene som DSC-HX200V genererer på minnekortet.
Det er innebygd gps, og den imponerer oss med følsomheten sin. Både mottak og presisjon er faktisk mer effektiv enn
Nikons dyre, profesjonelle gps-enhet, GP-1. Hvis man ikke stiller for store krav til bildekvaliteten, er HX200V et godt verktøy.

Conclusion