Sony Cyber-shot DSC-HX300

Med et brennviddeområde fra 24 mm til 1200 mm kan man fange stort sett alle typer motiver med HX300. Den ville telen stiller likevel store krav til kameraets bildestabilisering, så Sony
har plassert et ekstra gyro-element i den fremste linsegruppen for å korrigere for kamera-
bevegser. Også kameraets autofokus er blitt
forbedret, og vi kunne under denne testen konstatere at vi ikke én gang fikk et uskarpt bilde på den ytterste brennvidden, noe som er virkelig imponerende. HX300 kan ta ti bilder i sekundet, og den kjappe autofokusen sørger også her for at de fleste bilder blir skarpe.
Sony HX300 er tydeligvis inspirert av den designen som man kjenner fra speilreflekskameraene, og særlig det formstøpte håndgrepet får kameraet til å ligge perfekt i hånden. HX300 sprudler av manuelle muligheter og snarveisknapper, men vi ergrer oss likevel over at kameraet ikke kan ta bilder i raw.

Pass på med ISO-verdierne

Skjermen er fleksibel og har en oppløsning på 921 600 punkter, men den er dessverre ganske utydelig når man fotograferer i solskinn. I teorien er det derfor fint at HX300 har en liten elektronisk søker, men dessverre er den uskarp, så vi foretrakk å bruke skjermen hele tiden.
Kameraets bildekvalitet er godkjent så lenge man holder seg under IS0 400. Fargegjengivelsen er litt for mettet etter vår smak, og fargene er ikke helt rene, men skarpheten og detaljgraden er fornuftig til og med ISO 200.Kameraets oppløsning er på hele 20,4 megapiksler, så man kan beskjære bildene sine kraftig. Den høye oppløsningen betyr likevel at hver piksel blir ganske liten, og det koster. Sony velger å dempe bildestøyen med en kraftig støyreduksjon, så bildene blir betydelig uskarpe, og detaljene drukner i noe som ligner på en høyglanspolert overflate. Vi vil derfor fraråde å fotografere på ISO-verdier over 200. Holder man seg i det lave området, er HX300 nemlig et både kreativt og inspirerende bekjentskap for fotografen.

Conclusion