DxO OpticsPro 11 Elite Edition

DxO OpticsPro 11 Elite Edition er en bildebehandler og raw-konverter i samme stil som Photoshop Lightroom. Som standard utfører den en rekke justeringer allerede når man åpner bildet. Objektivfeil fjernes ut fra profiler som er tilpasset kamera og objektiv, Smart Lighting forbedrer lysforholdene, og støreduksjon blir tilført automatisk. Alt blir gjort med et flott resultat, og hvis det er nødvendig, så kan man etterjustere på en drøss av parametre. Uten ytterligere justeringer blir bildene som regel klarere og mer kontrastfylte enn hvis man lagrer fra Lightroom uten å gjøre justeringer.
Programmet har fått ansiktsgjenkjenning, og det er en av de største nyhetene. Det har Lightroom også, og der brukes det i organiseringsdelen. Derimot bruker DxO funksjonen mer intelligent, nemlig til å gjøre bildene bedre, og takk for det! Man kan f.eks. fjerne røde øyne med bare et enkelt klikk, og DxO finner øynene selv og gjør pupillene svarte. Under funksjonen Smart Lighting kan man nå klikke på Spot Weighted, så sjekker DxO om det er noen ansikter der og tilpasser lysstyrken i bildet etter dem. Funksjonen etterligner
effekten av en spotmåling i kameraet. Hvis det ikke er ansikter der, kan man velge et ut et område som skal ha korrekt eksponering. Det er enkelt og smart.
Det er to støyfjernere i programmet. HQ tilføres som standard, og gjør det utmerket, men hvis man har svært støyfylte bilder, kan man velge støyfjerneren PRIME med et enkelt klikk. Den analyserer bildet og gir svært flotte resultater på høy ISO. Programmet gjør det rett og slett raskt og enkelt å få flotte bilder – også når det er støy i dem.

Ulempen med PRIME er at det tar lengre tid å eksportere bildet, men funksjonen er blitt mye raskere enn i forgjengeren. I testen vår tok det 56 sekunder å eksportere et bilde tatt med høy ISO i OpticsPro 10, mens den nye versjonen 11 brukte 29 sekunder på oppgaven. Til sammenligning brukte Lightroom 5,5 sekunder på å eksportere bildet, mens det tok 9,5 sekunder å eksportere det i OpticsPro 11 med den vanlige HQ-støyfjerneren. I Lightroom kan man justere seg fram til nesten like gode resultater. Imidlertid gjøres det ikke med i nærheten av bare ett klikk, slik som i OpticsPro, men krever møysommelige justeringer. Dessuten blir fargene bedre med DxOs program. Eksporteringshastigheten er imidlertid ikke på nivå med Lightrooms.
Med funksjonen Microcontrast kan man gi bildene mer struktur, noe som kan være velegnet til f.eks. landskap og arkitektur, og det er nytt at funksjonen tilføres automatisk med få klikk. Også her gjør programmet bruk av ansiktsgjenkjenning og tilfører ikke Microcontrast på bilder med personer, da dette sjelden fungerer bra.
I motsetning til Lightroom trenger man ikke importere filene, men man beveger seg bare rundt i det vanlige mappesystemet på datamaskinen. Man kan altså hoppe over et trinn og gå direkte til filene. Til gjengjeld har man ikke de samme gode mulighetene for organisering som i Lightroom. Det følger med et programtillegg til Lightroom sammen med programmet, og dermed kan man sende bilder til Optics Pro, justere dem og få en kopi tilbake til Lightrooms bibliotek – hvis man heller vil bruke justeringene fra Optics Pro, men bruke organiseringen i Lightroom.
Brukerflaten er fin å bruke med en organiseringsdel og en justeringsdel. Justeringene er plassert i paletter på høyre side, akkurat som i Lightroom, og de er delt opp under forskjellige overskrifter for f.eks. lys og farger. Her er det imidlertid litt forvirrende at de samme palettene dukker opp under flere overskrifter.

Conclusion